UCI Track Champions Leauge                                                               (Oppdatert 12.11.2023)

Jeg ble igjen i år invitert med til det eksklusive UCI Track Champions League for tredje år på rad! Som de forrige årene, skulle vi innom 4 byer, med totalt 5 konkurranser.

Før dørene åpner er det et UCI CL2 poengløp som bestemmer startrekkefølgen til scratch og eliminasjon.

Etter en bitter 4.plass i fjor, var målet for denne sesongen helt klart å bli topp 3.

Mallorca #1

Velodome Illes Balears er jo mer eller mindre min «hjemmebane», så forventningene var høye og jeg var klar på å kjempe om de edle plasser.

Poengløp

Første løp av poengløp. For meg var det viktig å vise at jeg var klar og at jeg var her for å kjempe om topp-plasseringer. Det startet godt, med at jeg vant første spurt. Deretter fortsatte det min vei, med at jeg og britiske Katie Arcibald tok hele to runder sammen underveis. Det var en tett duell mellom meg og Katie, hvor jeg vant poengløpet med 1 poeng foran henne. Det var en veldig bra start, og alltid fint å være ranket som nr. 1 før vi «virkelig» starter konkurransen!

Scratch

Scratch-løpet er alltid et vanskelig løp. Du skal vøre sterk, rask, men også god til å se løpet og hvordan løpet utvikler seg. Jeg var årvåken og på, men valgte å satse på at det ville bli en felles spurt. Det ble det ikke. Noen ryttere kom avgårde mot slutten, men selv om vi fikk hentet en del ryttere på de to siste rundene, gikk amerikanske Lilly Williams av med seieren i front alene, hvor jeg i en fellesspurt endte som nr. 4 totalt. Jeg var uansett kjempefornøyd med min egen kjøring og beslutninger underveis, og en god start på Champions League!

Eliminasjon

Etter en seier i eliminasjon i fjor, var jeg giret på å gjenta suksessen. Og det var tett på! Jeg kom meg til finalen med britiske Katie Arcibald, men jeg falt for hennes triks, og bommet på min egen spurt. Jeg endte derfor som nr. 2 – noe jeg er kjempefornøyd med!

Etter en kanondag ble jeg ranket som nr. 3 sammenlagt.

Berlin #2

Poengløpet

Poengløpet i Berlin ble igjen et løp hvor det ble tatt mange runder. Jeg var med på å ta to runder i feltet, og var forberedt på at det ville holde til en topp-plassering. Jeg var derfor ikke forberedt på enda et brudd, og mistet en 3-mannsgruppe, som jeg allerede hadde vært rundt med to ganger. Jeg endte på en fin 4.plass – godt tilfreds!

Scratch

Etter å ha analysert forrige ukes scratch, var jeg igjen sikker på at en fellesspurt var en god sats. Det var det også, bortsett i fra at Lilly Williams fra USA (igjen) og canadiske Sarah Van Dam, kom avgårde mot slutten igjen. Denne gangen var det jeg som åpnet spurten med 2 runder igjen, og holdt hele veien inn, tett på å fange ubrudds-gruppen. Det endte derfor med en flott 3.plass denne gangen – godt tilfreds!

Eliminasjon

Etter en god start, var jeg klar på å møte Katie til finalen igjen i eliminasjon. Jeg kom meg langt, men når vi var 3 ryttere igjen, meg, Katie og canadiske Maggie, gikk jeg igjen på en av triksene til Katie, og røyk ut som nr. 3. Vel, leksen er lært, og nå er jeg klar til å ikke gå i flere av Katie’s feller til de kommende løpene!

Alt i alt igjen en kanondag, hvor jeg fortsatt ligger på en 3.plass sammenlagt, med sølle 1 poeng opp til nr. 2, som er amerikanske Lilly Williams.

Paris #3

Poengløpet

Som de to forrigegående poengløpene, ble poengløpet i Paris et ritt som handlet om spurter og runder. Jeg var aktivt med fra start, og sikret meg mange spurt-poeng, før jeg kastet meg på toget om å ta runder. Feltet ble delt i atomer, og dommerne mistet dessverre oversikt over hvem som var foran og bak. Selv visste jeg at jeg hadde tatt 2 runder på feltet, og minst vunnet to spurter + fått poeng i 3-4 spurter underveis.

2 runder før mål, var jeg ranket som nr. 1, men etter målgang, hadde de satt meg ned på en 7.plass, da de mente «jeg hadde mistet en runde i løpet av de to siste rundene». Det ble brukt mye krefter på diskusjon og forklaringer, da resultatlisten vi fikk var absolutt helt feil. Til slutt så dommerne hele rittet på nytt, og kunne konstatere at vi rytterne hadde rett i vår utregning, og at jeg vant poengrittet.

Likevel hadde de ikke tid til å rette opp startrekkefølgen innen scratch, selv om det var 1,5 time til start. Det var en noe skuffende opplevelse av dommerne og mye unødvendig energi brukt på noe som det skulle ha vært orden på.

Scratch

Scratch-løpet ble en gjentakelse av de forrige rundene. Høy fart fra start, et øyeblikk hvor feltet begynner å tvile, en rytter (canadiske Sarah Van Dam) får et hull, og jeg åpner spurten. I motsetning til Berlin, holder jeg ikke hele veien inn, men får canadiske Maggie og britiske Katie forbi meg på oppløpet, og ender på en fin 4. plass – godt tilfreds.

Eliminasjon

Eliminasjon ble en gjentakelse fra Mallorca. Jeg får kjørt et godt eliminasjonsritt, og kommer igjen i finalen med Katie. Jeg var forberedt på å komme i finalen med henne, men igjen klarte hun å overvinne meg, og jeg takket pent ja takk til enda en 2.plass.

Alt i alt veldig fornøyd med enda en løpshelg, og logger godt an til en 2. plass sammenlagt.

London #4

London er alltid spektakulær med helt utsolgte billetter og virkelig mye trøkk fra publikum.

London er en dobbelthelg, med løp fredag og lørdag. Kun poengløp om fredagen.

Poengløpet

Ambisjonen i poengløpet var å sikte på en topp 5 plassering, for å få en god startposisjon, men samtidig ikke brenne opp kruttet før det virkelig gjaldt. Jeg startet med å vinne de to første spurtene, for å sikre meg en god plass fra start. Da kjøret begynte med å ta runder, måtte jeg kaste meg på toget, og det ble likevel til at jeg måtte med to runder. Jeg å an til en fin 3.plass, som jeg var godt fornøyd med (så kan man nemlig starte oppe ved gjerdet), men ved de siste rundene bestemte britiske Katie seg for å miste 2 runder, og da rykket jeg opp til en 2.plass.

Scratch

Det nye hos damene er at scratch vinnes fra en utbruddsgruppe. Da jeg hadde sterke konkurrenter jaktende bakfra fra posisjon 3 og 4 på rankingen, satset jeg på et smart, men safe løp. Igjen kom det en utbruddsgruppe avgårde på 3 damer. Jeg fikk virkelig posisjonert meg godt med 2 runder igjen før mål, åpnet spurten med 1,5 runde igjen, og vant fellesspurten – som resulterte i nok en 4. plass.

Eliminasjon

Eliminasjon ble virkelig et stress-løp med ryttere som ville avansere, og dessverre resulterte det i en større velt, hvor halve feltet gikk i bakken. Jeg var heldigvis en av de få som ikke gikk ned, og vi fikk en re-start etter at sykler og ryttere var blitt sjekket. Ingen stygge skader, men en god del brannsår.

Eliminasjon ble en gjentakelse fra de andre rundene hvor jeg kjemper meg til finalen mot Katie, men kun såvidt. En totalt feilberegning fra min side, gjorde at jeg trodde vi hadde mål en halv runde før vi egentlig hadde. Jeg stoppet med å tråkke, og innså at vi var ikke i mål. En hard sluttspurt gjorde at jeg reddet meg inn igjen, men hadde ikke mye å gi i finalen mot Katie. Igjen ble jeg slått av supersterke Katie, og tok takke til enda en fin 2.plass.

En god dag i London, hvor jeg blir mer og mer sikker på at 2.plassen sammenlagt blir min.

London #5

Scratch

Litt annen taktikk fra min side i dag, hvor jeg var mye mer i front og aktiv. Det ble så litt staffet, da jeg mistet utbruddsgruppen på 3 damer. Jeg stresset litt mye, og startet spurten for tidlig fra for lav fart, og endte med en 8.plass. Ingen katastrofe i seg selv, men selvfølgelig skuffende når statistikken på å bli topp 4 i alle løp ble brutt.

Eliminasjon

Eliminasjon ble et annerledes løp enn de andre gangene. Jeg var i front mye lengre og mer enn min opprinnelige plan. En trygg plass å være, men selvfølgelig mye hardere og et sted hvor jeg ikke helt føler jeg vet hva som skjer i feltet. Når halvparten av rytterne var eliminert ut, kom jeg meg bak i feltet igjen hvor jeg liker å spurte de siste meterne for å ha kontroll.

Med 3 ryttere igjen; meg, britiske Katie og irske Lara, får jeg eliminert Katie ut som nr. 3. Nå hadde jeg endelig muligheten til å få seieren med hjem, men var litt for sen i min reaksjon, og tok til takke til enda en 2. plass.

Alt i alt har det vært 4 fantastiske uker.

Jeg ble nr. 2 sammenlagt, med god margin.

Rapport September-Oktober                                (Oppdatert 24/09/2023)

Etter VM var det tid til å bli 100 % frisk igjen, da det dessverre hadde vist jeg at jeg hadde sykdom (virus) i kroppen under hele VM.

Jeg reiste hjem til Norge, og brukte denne tiden til å roe litt ned, bli frisk, lade opp batteriene, og få besøkt venner og familie.

Etter gode 2 uker hjemme, gikk turen tilbake til Mallorca. Som en del av grunntreningen og forberedelse mot kommende banekonkurranser, brukte jeg august og starten av september på å sykle de lokale rittene på Mallorca.

Gateritt Mallorca

13/08 var det gateritt i byen Sineu sammen med Herre C. Det var et hardt og offensivt løp, hvor jeg satt godt med og var med på å prege løpet. Det resulterte i en 2.plass til meg i feltet (altså bare 1 mann som slo meg i spurten!)

14/08 – dagen etter var det et nytt gateritt i byen Campos, hvor vi hadde et eget, stort damefelt. Høy fart og mye god kjøring underveis! Her gikk jeg av med en suveren seier!

Landeveisritt Mallorca

02-03/09 ble det kjørt landeveisritt med herre C. Så heldig som vi var, var det regn begge dager. Dag 1 i byen Muro var ikke min dag. Mye regn og glatte veier, gjorde at jeg stivnet litt til, og ble usikker på hvordan de andre rytterne ville takle våte veier. Jeg brukte mye unødvendige krefter, og slet meg litt opp. Endte totalt som nr. 29 i gruppen (nr. 2 av damene), men det var jeg ikke så fornøyd med.

Dagen etter, i min «hjemby» Sencelles, var jeg forberedt på alt slags vær. Det ble igjen regn, men nå visste jeg hvordan det ble kjørt i slikt føre, og var derfor mye mer klar. Det gikk også absolutt min vei, og jeg vant hele rittet! Det var en god følelse, og en motivasjonsboost for jobben som ligger foran meg.

Budapest GrandPrix CL2       9-10.september

Jeg så mye frem til å dra til Ungarn igjen, og kick-starte banesesongen! Jeg har ikke trent bane siden VM, så jeg gledet meg mye til å komme tilbake på banen!
Ungarn var i tillegg der hvor mitt bane-eventyr startet som U23-rytter, så det var mye å glede seg til på engang!

Dag 1 var det scratch, eliminasjon og poengløp som var på programmet.
Banen i Ungarn er kun 200meter, så det er vesentlig kortere enn de andre banene jeg normalt konkurrerer på (250m). Det betyr at alt skjer mye fortere og du skal være mye mer konsentrert. I tillegg er det kun en teltduk over banen, så det var pent varmt, med ca. 35 grader inne.

Gode løp og god atmosfære ble det! Det ble fort en kamp mellom meg, 2 Colombianere og 1 Slovak.

Jeg fikk virkelig vist min kjørestyrke i alle 3 løpene, og gikk av med seier i samtlige alle tre løp!

Det skal sies at især colombianerne hadde en enorm viljestyrke og pågangsmot, og selv om jeg ledet mesteparten av løpet (da mest poengløpet), da de meg kamp hele veien til mål. Ikke minst, var det gøy å kunne ikle seg Europamester trøyen igjen i poengløpet!

Dag 2 var omnium. Igjen en god, hard dag, med god konkurranse og god matching på samtlige øvelser. Jeg gikk av med seier på alle 4 øvelsene, og kunne derfor stå øverst på pallen igjen i omnium! Det var alt i alt en veldig god helg, med mye bra kjøring. Og en god start på en slow-start på banesesongen, hvor fokus fortsatt er å bygge opp til de store, kommende løpene.

Barcelona GP CL2   16.september

Etter noen få dager på Mallorca, gikk turen videre til Barcelona, hvor det skulle konkurreres i omnium. Banen i Barcelona er 250 meter trebane, men utendørs.

Det ble en lang dag på banen, da regnet hele natten førte til at banen brukte lengre tid på å tørke enn arrangøren hadde forventet. Start skulle være kl. 10, men det endte med at vi først fikk starte kl. 15.00.

Jeg fikk likevel slappet godt av på banen i ventetiden, og var klar og fokusert til første start.

De største utfordrende denne helgen var igjen de to colombianske jentene, en italiener og 3 spanjoler.

Hele dagen gikk som planlagt, og selv om jeg møtte god og hard utfordring, var jeg smart og fikk brukt mine krefter riktig.

Jeg gikk av med seieren i absolutt alle deløvelsene, og vant omnium suverent foran Italia og Spania.

Etter konkurransen, hadde vi bestemt oss for å bli i Barcelona de neste 4 dagene hos en bekjent, for å slippe ekstra reisedager, og kunne få inn litt ekstra trening, før turen gikk videre til Brno, Tsjekkia.

GP Favorit Brno CL1    22. september

Jeg var superklar til å ta tre seire på rad når jeg kom til Brno. Brno var en lang 400 meters utendørs betongbane, som var i mye dårligere stand enn hva jeg kunne huske.

Dagen startet tungt for min del, med første øvelse i scratch, hvor jeg ble «kun» nr. 5. Selv om resultatet ikke var en skuffende start, var følelsen av hvordan benene hadde det og selve min gjennomførelse ikke som jeg hadde håpet. Jeg klarte å holde min plassering i tempo, og fikk en OK gjennomførelse. I eliminasjon kom jeg til hektene igjen, og ble nr. 2, og lå derfor på 4. plass innen poengløpet. Poengløpet gikk min vei, helt inn til siste spurt, hvor jeg mistet pallen med sølle 2 poeng. Jeg endte derfor på den velkjente «sjokoladeplassen», nr. 4. Litt skuffende akkurat der og da, men alt i alt må jeg innrømme at det har vært en god periode med gode konkurranser som jeg tar med meg videre.

VM 2023                                                                                                  (Oppdatert 11-09/2023)

VM i år hadde et stort X i min kalender, og var absolutt det store målet for sesongen. En sesong som har gått veldig bra, og en oppkjøring som har gått på skinner.

Jeg har prestert bra i alle løp opptil, med både en seier i Nations Cup og en EM trøye i bagasjen.

Selv var jeg sulten og klar for å kjempe om medalje. Formen har vært utrolig god, og jeg var forberedt på farten som ville møte meg. Jeg har nok aldri vært så godt fysisk forberedt som jeg var i år.

Dessverre må jeg innrømme at jeg føler VM var stang-ut i år. Selv med mange gode elementer underveis, tok jeg noen feil beslutninger oppe på banen, og det blir man straffet hardt for.

I tillegg viste det seg dessverre at jeg var syk under hele VM, noe som også forklarer hvorfor jeg sov 10-11 timer hver natt, var svimmel hver gang jeg reiste meg, og min beslutnings- og reaksjonsevne var vesentlig nedsatt.

Resultatmessig kommer jeg hjem med en 9.plass i scratch, 8. plass i eliminasjon og 13.plass i omnium. Poengene som jeg tar med meg, gjør at jeg er i god rute til OL kvalifiseringen, uten å være i faresone.

Heldigvis kommer det nye sjanser, og allerede i januar er det EM. Jeg tar med meg lærdom og ny motivasjon til å starte jobben videre mot drømmen om flere titler 😊

Nå er det tid til å bli helt frisk igjen, og starte å bygge formen opp litt og litt.

Rapport fra Mai                                                                                    (Oppdatert 31/05/2023)

Godt 5 uker etter at Nations Cup ble avrundet for i år, har det vært tid til å fokusere på trening, testing, samt noen småkonkurranser.

Norge 28.april – 8.mai

Få dager etter hjemkomst fra Canada, gikk turen hjem til Drammen. Fokus for Norgesturen var Enebakk Rundt, testing på Olympiatoppen og sosialt samvær med familien.

Dessverre ble Enebakk Rundt avlyst av værgudene i år, men krysser fingre for en solrik dag til 2024!

I stedet ble det litt ekstra tid til å hente inn kreftene etter en krevende og hektisk start på året. Det har tatt en del på kreftene med lange reiser til Indonesia, Egypt og Canada, med ulike tidssoner, fremmed bakteriekultur og harde konkurranser.

Jeg fikk trent godt på landeveien hjemme i Drammen og fikk gode styrkeøkter med min lillesøster, så jeg ble pushet litt ekstra.

Jeg fikk i tillegg tatt en tur til Olympiatoppen for å teste utholdenhet og styrke.

For 8 måneder siden perset jeg på både laktat og VO2 max, så det var spennende å se om jeg hadde klart å flytte noen grenser. Jo høyere nivå, jo vanskeligere er det å flytte grensene.

Resultatene jeg leverte var derfor imponerende! På 8 måneder har min laktat blitt vesentlig lavere, og min VO2 max har igjen blitt enda høyere. Treningen jeg har gjort og endringene vi har innført, har ført til nye og bedre resultater, og Olympiatoppen var imponert over forbedringene på mine tester.

Min styrke er ca. den samme, uten noen signifikant endring. Dog har jeg mistet en del muskelmasse i lårene etter mye fokus på utholdenhet, så den nye utfordringen jeg har fått, er å se om jeg klarer å skape muskelvekst på kun 6 uker. Da vil vi ta en ny DXA-scanning og se om det er mulig å se noe forandring i min muskulatur.

For å øke muskelveksten på kort tid, må treningen endres noe. Det blir skjært noe ned på rolige turer, det blir fokusert på hypertrofi i styrken, jeg tar i bruk Compex for å stimulere musklene noe ekstra, og protein-inntaket blir ekstra viktig, både hvilke proteiner, hvor mye og timingen av dette.

7.juni får vi svar på om det er mulig å se noen endringer! Det blir spennende!

Trening og lokale løp på Mallorca, 9. – 25.mai

Etter en velfortjent tid hjemme hos familien, ventet hverdagen igjen på Mallorca med trening.

Fokus har som nevnt vært å øke muskelmassen, samt vedlikeholde min utholdenhet.

I tillegg til mye god trening, har jeg vært med på noen lokale løp, både landevei og gateritt.

Maria de la Salut, 14.mai

I landeveisløpet var det blandet dame/herre-felt med innlagte spurter, så her ble jeg ekstra utfordret. Det var gøy og gav virkelig mersmak! Jeg klorte meg fast, var med aktivt i front, og endte totalt på en 5.plass i feltet. Da det separat premie for menn og damer, ble jeg kåret til vinner av damefeltet.

Visdomstann

Uken etter var det et nytt landeveisløp som jeg hadde meldt meg på, 20.mai, men da jeg måtte trekke ut en visdomstann dagen innen, tok jeg til fornuft og valgte å holde meg helt i ro i 48 timer etter operasjonen. Selv om det ikke var en komplisert operasjon, tok det likevel 2 timer å få ut tannen og med noen sting i munn, var det best å ikke risikere noe.

Gateritt Binissalem, 21.mai

Dagen etter, etter 48 timer var godt, var jeg klar til gateritt i Binissalem, 21.mai.

Dette var rent dameløp, 30 runder med innlagt spurt hver 5. runde. Planen var å være offensiv og få god trening ut av det. Jeg vant første spurt, og etter det, ble det hull ned til feltet. Jeg og to andre fikk til et godt samarbeid, og det endte med at vi til slutt hentet feltet med en runde.

Jeg vant alle spurter, samt siste spurt!

Besøk av mentaltrener 21-23.mai

Som et ledd i optimaliseringen inn mot OL, fikk jeg besøk av en av Olympiatoppen sine mentaltrenere, Erik. Han var på Mallorca i 48 timer sammen med meg og min trener. Her var han med til våre faste treninger til observasjon, samt at vi fikk mange gode samtaler i løpet av denne korte perioden. I tillegg fikk vi utført en «puste-test», hvor hensikten er at når jeg begynner å miste konsentrasjon, fokus eller er i feil sinnstilstand, at jeg ved hjelp av min pust ved en viss rytme, skal nullstilles, og finne tilbake til meg selv igjen.

Det var utrolig mye spennende og lærerikt! Og jeg kan love at mitt hode var helt utkjørt etter disse veldig intense 48 timene!

Idrettsgalla Sencelles, 22. mai

Jeg fikk en veldig hyggelig telefonbeskjed fra en av politikerne i byen jeg bor i på Mallorca. De skulle for første gang ha en idrettsgalla for å hedre sine idrettsstjerner, og de anser meg som en del av deres lokalbefolkning. De var stolte over mine prestasjoner, og ville derfor at jeg skulle være en av de totalt 14 utøverne som skulle motta en pris! Det var utrolig hyggelig, og jeg følte meg ganske stolt over at de setter pris på meg som utøver, og anser meg som en «Sencellera».

Tyskland, 26-30.mai

Siste banekonkurranse før VM i august, var en tur til Singen og Dudenhoften i Tyskland. Her var det 3 dager med konkurranse på utendørsbaner, hvor de siste poengene til VM skulle sikres, samt teste ut formen i forhold til hva som skal være fokus frem til VM.

Dag 1, Omnium

Første dag var i Singen, på en 200meter lang betongbane. Først skulle vi igjennom en kvalifikasjon, hvor jeg kom sikkert med videre.

Deretter gjensto 4 andre løp, før en vinner kunne kåres.

Scratch-løpet vant jeg med god margin, og det føltes godt. Tempoløpet ble et hektisk løp, da vi ikke har noen poengtavle å følge med på underveis. Jeg fik tatt en runde på feltet, og 4 poeng underveis, men det holdt «kun» til en 3.plass. Fortsatt lå jeg ranket som nr. 1.

Eliminasjon var et ganske godt løp, bortsett i fra en dommerfeil mot slutten. Når vi var 3 stk. igjen, ble det feildømt, og både jeg og Italieneren trodde vi to var i finalen. Men de hadde tydeligvis dømt Italia til å gå ut, mens Tjekkia, som spurtet videre. Jeg spurtet derfor mot Italia, men skulle ha spurtet mot Tjekkia, og ble derfor nr. 2. Det var litt kjipt, men kommisærene var ikke til å snakke med. Jeg ledet fortsatt med ganske god margin innen poengløpet. Her hadde jeg full kontroll, og vant med over 17 poeng til nr. 2 – Hellas og nr. 3 Tsjekkia.

Dag 2, eliminasjon

Dagen etter var det kun eliminasjon på programmet. Det var ikke helt min dag etter en hard omniums-dag og jeg mistet konsentrasjonen i et splittsekund – og røk ut som nr. 8. Ikke helt resultatet jeg hadde håpet på, men det ble hva det ble!

Da var det bare å pakke bilen, og kjøre 2,5 time til Dudenhofen for siste konkurransedag.

Dag 3, omnium

I Dudenhofen var det igjen omnium. Nå var det 250 meters bane, og ingen kvalifikasjonsheat.

I scratch kjørte jeg det perfekte løp, men ble akkurat slått på streken av Italia.

I tempoløpet var det klart at Italia, jeg og Hellas var de tre som kom til å dominere og kjøre om seieren. Italia hadde bestemt seg for å kjøre på meg, og hun vant den kampen. Jeg ble nr. 2 igjen, bak Italia.

I eliminasjon fikk vi byttet roller. Vi to var igjen i finalen, og Italia trodde hun hadde meg. Jeg fikk lurt henne til å åpne spurten slik jeg ville, så jeg fikk litt medløp, og gikk av med seieren!

I poengløp var det kun to poeng som skilte oss. Vi lå og knivet alle 80 rundene, hvor vi hele tiden byttet på å være 2 poeng fra hverandre, til å være à poeng. Italia klarte å ta det lengste strået i siste ende, og jeg endte på 2. plass, to små poeng bak.

Alt i alt har det vært ne fantastisk tur i Tyskland! Formen er god, spurten sitter der, og det er detaljer som må jobbes på. Ikke en umulig oppgave, men likevel en krevende oppgave. Mye av det er mentalt, men nå som jeg har fått flere verktøy i verktøyskassa har jeg noe spesifikt jeg kan jobbe med, og jeg ser frem til å ta fatt i den jobben også!

Nå er det tilbake til Mallorca en ukes tid, før jeg skal innom Olympiatoppen i juli for en ny DXA-scanning og nye samtaler.

Nation Cup Milton avdeling 3                                                        (Oppdatert 24/04/2023)

Sesongens siste Nation Cup ble avholdt i Milton, Canada, 20-23. april.

Etter to gode avdelinger i Jakarta og Kairo, så jeg stort frem til finalen i Canada!

Årets første GULL-medalje i Nation Cup

Fredagskveld hadde vi eliminasjon på programmet. Jeg følte meg sterk og klar til å få et godt løp. Jeg kom meg godt frem i starten, og satt sikkert i de første par elimineringene. Etter hvert la jeg meg bak for å kontrollere og ha litt mer plass, hvor jeg nok gir mange av mine følgere høy puls når jeg sitter på halen, og redder meg selv i siste liten. Jeg er nok enig i at på TV ser det verre ut enn hva jeg selv føler når jeg sitter der! Full kontroll har jeg nok ikke, men det føles sånn ut der og da. Denne gangen hadde jeg nok også full kontroll, da jeg går av med SEIER!

Det var så utrolig kult og jeg er så utrolig stolt over denne gull-medaljen! Det smakte!

Det er så gøy når det lykkes, og alt går opp i en høyere enhet 😊

Og ikke nok med det; jeg ble også kåret til VINNER av Nation Cup sammenlagt i Eliminasjon!

Omnium

Omnium var en berg- og dalbane. Dagen startet tidlig med kvalifikasjon, hvor jeg kom sikker igjennom.

De to neste løpene i finalen, gikk så utrolig bra, og jeg var kjempefornøyd med min prestasjon. Jeg lå på en delt 2.plass innen siste halvdel, og var klar til å kjempe. Men så slukket lyset helt, og jeg må innrømme at jeg vet ikke hva jeg tenkte og gjorde i løp 3 (eliminasjon). Men jeg mistet det, og dalte ned til en 9.plass i siste ende. Mildt sagt var det en stor nedtur etter at det for 2 dager siden var en dans på røde roser!

Sånn er det jo med sport, og jeg tar det gode med meg videre!

Selv om det var litt nedtur i dagens omnium, har min jevne prestasjon i Nation Cup denne sesongen båret frukt, og jeg ble likevel nr. 2 i den sammenlagte stillingen!

Og det gode er; jeg er i GOD RUTE til å bli kvalifisert til OL!

Planene fremover:

Nå står en kort Norgestur på planen, med deltakelse i Enebakk Rundt og testing på Olympiatoppen,

Etter det, så er fokus VM i Glasgow i starten av August.

Jeg har en drøm om å få Omnium til å klaffe! Nå har jeg medaljer i Scratch, Poengløp og Eliminasjon, så nå er jeg sugen på en medalje i omnium også! 😊

Tiden frem til VM vil bestå av trening, trening og trening, samt en liten tur til Tyskland som oppkjøringsløp før VM. I tillegg er planen å delta i de lokale løpene på Mallorca, med en god blanding av landeveisritt og gateritt.

Nations Cup - Jakarta, Kairo og Milton                        (Oppdatert 19.03.2023)

OL-kvalifiseringen er blitt skutt godt i gang! Siden sist (EM), så har første avdeling av Nations Cup gått av stabelen.

------------------------------------------------------

Nations Cup 1, Jakarta

22-26. februar var det sesongens første Nations Cup i Jakarta. Etter en god 24 timers + reise kom jeg godt frem til et varmt og fuktig land. For min del var det første gang jeg er i Indonesia, så litt spennende er det alltid, selv om jeg ikke får sett så mye mer enn nærområdet og banen.

Vi ble tatt godt imot, og fikk noen gode kvalitetsøkter på banen innen omnium startet søndag 26.februar.

Det var godt og varmt på banen, men heldigvis hadde jeg forberedt meg godt. Jeg hadde med vifte, som hjalp mye til oppvarming, samt at jeg hadde varmetilpasset meg i den grad det var mulig. Overraskende nok, klarte jeg fort å tilpasse meg tidssonen, og slet ikke med det største jetlaget (noe som jeg tidligere har hatt problemer med).

Omnium

Det var 32 damer som hadde meldt seg på, og dermed startet vi dagen med kvalifikasjonsheat. Jeg gikk sikkert videre, som vinner at mitt kvalifikasjonsheat og kunne puste lettet ut.

Selve omnium var i bunn og grunn en riktig god dag. 3 / 4 løp var i verdensklasse, men dessverre ødela det ene løpet, eliminasjon, mitt sammenlagt resultat. Jeg lå an til å komme på pallen, men måtte ta til takke med en 6.plass. Det gir heldigvis gode poeng med videre til OL-kvalifiseringen, og en selvtillit i at jeg er så så nærme toppen. Jeg mangler å få klaff på 4/4 løp på en og samme dag.

Da det kun er 10 dager til neste Nations Cup, vil fokus være å terpe taktikk og teknikk, samt vedlikeholde formen. Denne gangen vil jeg kjempe om pallen igjen, og drømmer om å klare topp 3 😊

-------------------------------------------------------------------------------------

Nations Cup #2 Kairo

Etter første Nations Cup i Jakarta, var det kort tid før neste runde skulle gå av stabelen i Kairo. Mine forberedelser ble dessverre ikke optimale, da jeg, som alle andre, også ble syk etter Jakarta. Heldigvis var det relativ kort sykdomsperiode på 2-3 dager, og jeg var godt til å ta raske tiltak med en gang, slik at jeg minimaliserte treningstapet.

Søndag 12. mars satte vi kursen mot Egypt – min aller første gang i kontinentet Afrika – så jeg var ganske spent på hva som skulle møte meg!

Egypt var en annerledes opplevelse. Selve banen, var en normal 250 meter trebane og veldig fin i seg selv. Men kun med tak over, og ingen vegger. Altså «halvåpen». Det var en del vind, og en god del sand. Fasilitetene var nok ikke til å skryte av, det var toaletter uten toalettpapir, uten lås på døren og ingen såpe til å vaske hender.

Det var mye trafikk på veiene, og selv om jeg fikk anbefalt en «trykk og lite trafikkert» rute av en av de lokale egyptiske syklistene, holdt jeg kun ut i 10 minutter, før jeg måtte kaste inn håndkle, og sette meg inn på rulla i stedet.

Kjønnsforskjellene er også store i Egypt. Det er stor forskjellsbehandling på menn og damer, og en forskjell jeg selv aldri før har opplevd med våres gode forhold hjemme i Europa.

Egypt har heldigvis også mange gode ting å by på. Maten de serverte var fantastisk, og vi fikk også muligheten til å se pyramidene i Gaza, ri på kamel og bli litt kulturelt beriket på veien.

Konkurransedagene

Første konkurranse for meg var eliminasjon, onsdag 15.mars.

Da jeg har hatt litt utfordringer med akkurat denne øvelsen i omnium, var det viktig for meg å klare å finne roen og selvtilliten til at jeg håndterer denne øvelsen. Ingen press på resultat, kun at jeg gjør mitt aller beste og viser at jeg bruker hodet.

Det gikk fantastisk. Jeg klarte å finne min egen taktikk, og styre løpet på min måte. Jeg valgte å kontrollere bakfra, og var nok den som var bakerst hele veien, bortsett i fra det ene sekundet hver annen runde hvor det gjaldt å ikke være bakerst.

Jeg kom meg helt frem til finalen, men røk ut som nr. 4. Det velkjente «sjokoladeplassen». Jeg er kjempefornøyd med denne plassen, selv om man selvfølgelig alltid ønsker å få en plass bedre når man er så nærme 😊 En god gjennomkjøring og flott resultat!

Omnium

Omnium var en god, hard dag. Med 34 damer påmeldt, ble det igjen to kvalifikasjonsheat, for å kunne komme videre til selve finalen. Jeg kom sikkert videre i mitt heat, og kunne puste lettet ut.

Selve omnium startet med litt stang-ut. Scratch, som jeg normalt behersker godt, endte med en 10.plass, da heg ikke klarte å kjempe meg fri i spurten.

Uten å henge med leppa, tok jeg meg sammen i tempoløpet, fikk tatt en runde med noen andre ryttere, og endte på en oppløftende 5.plass à dermed 6.plass sammenlagt halvveis i løpet.

Eliminasjon var fantastisk. Min taktikk og kjøremåte var helt perfekt denne dagen, og kom meg igjen helt til finalen, og røk ut som nr. 3. Fortsatt som nr. 6 sammenlagt, men med gode muligheter til å avansere før poengløpsfinalen.

Jeg fikk kjørt et godt poengløp, og fikk tatt spurtpoeng på 4 av 8 spurter, som planlagt. Planen var dog å vinne disse 4 spurtene, men New Zealand var rask denne dagen, og slo meg på samtlige spurter (og ble også vinner av dagens omnium). Selv om jeg avanserte godt med poeng, avanserte også mine 5 rivaler foran meg tilsvarende. Derfor endte jeg totalt på en 6.plass i omnium (samme som i Jakarta).

Sammenlagt i NationsCup har jeg med mine stabile resultater, kommet meg opp på en 3.plass sammenlagt. Det er moro! Ikke minst, er det gode poeng til OL-kvalifikasjonen, hvor jeg enn så lenge ligger trygt innenfor OL-kravet. Enn så lenge er det 45 nasjoner som har meldt seg på kampen om en OL-plass, hvor kun 22 kommer med.

Nå er det endelig tid til å kunne få inn en god treningsblokk, før årets siste Nations Cup blir avholdt i Milton, Canada om 4 ukers tid, med et ønske om å gjøre det en knepp bedre  og kjempe på nytt om pallen 😊

EM 2023                                                                                 (Oppdatert 12.02.2023)

EM i Grenchen, Sveits var et stort mål for i år, med en drøm om å kunne kapre en ny Europamester-tittel.

Som sagt, så gjort! Jeg ble Europamester i Poengløp! Det er da min andre Europeiske tittel, bare½år etter at jeg tok min aller første tittel i EM! Det er så utrolig stort, og det skrives ny norsk historie!😄

Jeg hadde 3 konkurranser i løpet av uken; Scratch (regjerende Europamester), Omnium og Poengløp.

Scratch

Selve mesterskapet startet litt med stang ut i scratch, hvor jeg gjerne ville vise at jeg hører hjemme i topp 3. Et brudd på to fikk gå når det manglet 7-8 runder til mål, og alle forventet at jeg skulle lukke det ned. Det gjorde jeg ikke umiddelbart, og når jeg tok initiativet, var det for sent. Jeg fikk ikke hentet inn de to rytterne i brudd, og endte på en litt bitter 8.plass.

Omnium

Etter en fridag, var det tid for omnium! Omnium er alltid en utfordrende og lang dag, med 4 harde konkurranser. Omnium startet godt, og halvveis i konkurransen lå jeg an til en 5. plass. Dessverre fikk jeg litt stang-ut i eliminasjon, og klarte ikke helt å hente meg inn i poengløpet. Endte derfor på en litt sur 8.plass, da jeg hadde drømt om å komme i topp 5.

Poengløp

Siste sjanse for opptur var poengløpet. Poengløpet var det helt perfekte løpet! Helt fra start hadde jeg kontroll, overblikk og selvsikkerhet. Det var rett og slett et løp tatt direkte ut av læreboka. Man vet aldri hva som kan skje underveis, men det var aldri tvil om at jeg dominerte løpet og at seieren var i min hule hånd om jeg fortsatte å spille mine kort korrekt. Med en klar og overlegen seier, vant jeg poengløpet med 56 poeng, hele 12 poeng foran sølv-vinneren! Dermed kan jeg ikle meg de Europeiske stjernene enda et år!

Neste mål

Nå starter sesongene virkelig for fullt, og allerede til helgen sitter jeg på flyet til Jakarta, Indonesia, for sesongens første Nations Cup. Her skal det samles veldig viktige poeng til OL!

Januar 2023                                                                                             (Oppdatert 22/01/2023)

Etter et par uker med en god grunntreningsperiode, er banesesongen allerede i gang!

Etter NM i Sola har jeg hatt noen uker med god grunntrening på Mallorca. Jul og nyttår ble tilbrakt her sammen med familien og ei rovenninne, slik at treningen kunne være helt optimal frem til en ny, krevende sesong. Mange gode timer ble tilbakelagt, og målet var å jobbe med å øke VO2-maks.

Helsetest

Året startet med en kort svipptur til Norge for å ta en helsesjekk hos Olympiatoppen. Som forventet, er jeg frisk som en fisk!

Treningsløp i Palma

7-8. januar var det Spank Cup på banen i Palma. Jeg fikk lov til å stille i Åpen Klasse (Menn junior + Menn Senior), og fikk derfor 2 dager med god konkurranse-matching! Vi var til sammen 20 til start, hvor det Tyske B-landslaget stilte med 4 av sine herrer til start. Dermed ble det et løp preget av mange angrep og god fart! Jeg fikk en god pekepinn på min egen form og fikk skjerpet på taktikk og plasseringsegenskapene mine.

Totalt endte jeg på en 4. plass samlet etter denne helgen, og må si meg meget fornøyd med å kun bli slått av 3 tyske herrer.

Formen er der hvor den skal være, og det tyder godt for kommende sesong!

UCI CL1 løp Portugal

Helgen 20-22. januar dro vi til Anadia, Portugal for å samle litt flere UCI-poeng og få siste ordentlige gjennomkjøring til EM som er i starten av Februar, i Grenchen, Sveits.

Rekordmange rytter var påmeldt, noe som ga en lang helg, med gode, harde konkurranser.

I dameklassen var det totalt 48-72 ryttere som var påmeldt, noe som betød at vi måtte ha 2-3 kvalifikasjonsheat for å kunne få lov til å faktisk stille til start, til de konkurransene som gir UCI-poeng.

Poengløp

Dag 1 var poengløp. Etter en lang reise (selv om det burde være kort mellom Mallorca og Portugal), var pulsen noe høyere enn vanlig.

Det var 2 kvalifikasjonsheat til poengløpsfinalen, og selv med høy puls og syre i beina, kom jeg sikkert videre etter å ha vunnet en spurt og sikret poeng i spurt nr. 3.

Selve startfeltet var et sterkt preget felt av flere ryttere fra samme nasjon, bl.a. 3 franskmenn, 3 briter og 3 polakker. Det ble kjørt hardt i fra start, og jeg holdt hodet kaldt i første halvdel av løpet. Fikk så tatt en runde på feltet med en større gruppe, vant en spurt underveis, fikk samlet litt spurtpoeng og vant siste spurt. Endte dermed på en fantastisk 2. plass i en Fransk Sandwich!

Omnium

Dag 2 var omnium, og her var det 3 kvalifikasjonsheat med 24 ryttere i hvert heat. Kun topp 8 i hvert heat gikk videre til selve omnium. I dag var pulsen normal, og jeg var fit for fight, selv etter en kort hvileperiode. I går var vi ferdig kl. 22, og første start var allerede kl. 9.30!

Kvalifikasjonen gikk fint, og jeg kom videre med god margin.

Omnium ble igjen en kamp mellom meg og franskmennene. Vi vekslet på å bli nr. 1,2,3 i de ulike øvelsene, og det ble derfor en tett kamp helt til den aller siste spurten i omnium. Jeg endte igjen som nr. 2 totalt i dag i en ny Fransk Sandwich!

Scratch

Dag 3 var scratch – og mitt aller siste løp med EM 2022 – drakten!

I dag var det to kvalifikasjonsheat, og jeg kom sikker videre til finalen.

Rett før finalen, begynte min hofteleddsbøyer å slå seg vrang, og jeg fikk nesten startsnekt, grunnet tanke på EM som kommer. Jeg fikk lov til å starte, og lovet å trekke meg dersom smertene ble for intense. Heldigvis gikk det fint å sykle, og med et felt som var preget av 2 harde konkurransedager i forveien, var det til min fordel at det var lite rykk og napp i feltet. Det ble en massespurt i stedet, hvor jeg sørget for å kjøre den progressivt opp i fart. Den holdt ikke helt hjem, men jeg kom avgårde med en flott 3. plass, noe jeg er veldig fornøyd med når styrken var noe redusert grunnet smerter 😊

Det var siste løp i denne drakten, men nye muligheter får å skaffe ny EM-drakt er allerede om 2 uker!

Nå er det tid til litt behandling på hofte og hofteleddsbøyer, og dermed er det 2 gode treningsuker igjen, før avreise til EM er søndag 5. februar.

Konkurransen for EM i Grenchen, Sveits er som følgende:

Onsdag 8. februar: Scratch

Fredag 10. februar: Omnium

Lørdag 11. februar: Poengløp

Løpene i Portugal har vist at formen er akkurat der hvor den skal være, styrken min er god, så nå er det kun finjusteringer som skal på plass innen jeg er topp tunet til EM!

Årsrapport 2022                                                                               (Oppdatert 15.12.2022)

Da er 2022 ved å være ved veis ende! Et nytt år, som har bydd på utfordringer for samfunnet – så la oss håpe 2023 blir et litt mer kjedelig år 😉

Årets store høydepunkter:

• EUROPAMESTER i scratch
• En stor drøm og et stort mål gikk i oppfyllelse! It’s more to come!

• 5. plass i VM i omnium, sølle 3 poeng unna bronse

• 4. plass i Champions League, à poeng med nr. 3
• En seier, og to pallplasser i Champions League
  
  
  
• 5x Nordisk Mester 2022, som gir en total på 16 ganger Nordisk Mester totalt
  

• 5x Norsk Mester 2022, som gir meg en total på HELE 72 ganger Norsk mester! Gleder meg til jeg bikker 100 😉
  
  

• Norges første internasjonale UCI-stevne! Hvor jeg endelig fikk konkurrert på hjemmebane og vist mine konkurrenter vår flotte norske arena! Og da selvfølgelig med seier begge dager 😊
  

Årets store utfordringer:

• En knekt landeveisramme få uker innen EM når velodromen var stengt, og landevei var det eneste jeg kunne trene på

Og det var faktisk det! Året 2022 har alt i alt vært et veldig fint år 😊

Året 2022 oppsummert i tall:

• 58 konkurranser
  • 22 seire
  • 7 sekundære plasseringer (2 og 3. plasser)
    • 50 % av konkurransene har endt med pall-plass!

Året 2022 har vært et fantastisk år. Det å endelig kunne ikle meg Europamester stjernene har vært helt fantastisk, og det å endelig klare et stort mål som jeg har hatt lenge, er litt ubeskrivelig!

Samtidig har året 2022 bydd på veldig veldig mange NESTEN er der.
3 poeng unna VM bronse, à poeng med bronsen i Champions League, 5. plasser i Nations Cup.. Utviklingen fra 2021 har derfor vært enorm. Nå er jeg en pall-kandidat hver gang jeg stiller på startstreken. Det er fortsatt forbedringspotensiale i både teknikk, taktikk og styrke, og en god, solid jobb skal gjøres. Jeg er på rette spor, og jeg kan nesten ikke vente med å se hva 2023 har å by på! Jeg føler at jeg er så nærme å virkelig få det til hver gang, og få seierne i boks. Det blir ikke en lett oppgave, men jeg er motivert og klar til det som kommer til å ligge foran meg!

Sesongen 2023:

Sesongen 2023 blir en god, lang, hard og viktig sesong. OL-kvalifiseringen starter i februar med EM i Grenchen, etterfulgt av Nations Cup i Indonesia, Egypt og Canada. VM, som blir i august i Glasgow, er eneste VM som inngår til OL-kvalifiseringen, og blir derfor sesongen absolutt aller viktigste konkurranse. Sesongen rundes av med Champions League.

Innimellom her skal det konkurreres i mindre kvalifikasjonsløp (typisk 6 CL1 og CL2 løp), NM og Nordisk.

Målet for 2023? Det kan jo ikke være noe mindre enn å komme på pallen i de store løpene; EM, VM og Nations Cup 😊

Samtidig gleder jeg meg til å fortsette å være med på utviklingen av banesykling i Norge! Det er utrolig spennende å være foregangsperson og forbilde for nye ryttere i Sola, mens Asker Velodromen stadig jobbes på!

Med dette ønsker jeg dere GOD JUL OG GODT NYTTÅR!

Vi ses i 2023 til mer moro!

NM 2022 Sola Arena                                    (Oppdatert 12.12.2022)

NM ble for andre gang på rad arranger på Vår Energi Sola Arena, 9-12. desember

Øvelsene mine i år var: Sprint, Scratch, Eliminasjon, Poengritt og Omnium.

Sprint:

Fredagen  9. desember var satt av til sprint. Jeg kvalifiserte meg på beste tid, 11,7 – en tid jeg er rimelig fornøyd med etter mye hardkjør etter Champions League!

Jeg startet med kvartfinale, og fikk lekende lett videre til gull-finalen. I gull-finalen møtte jeg lokale Nora Tveit, som jeg har møtt de seneste par årene til duell. Det er alltid en god kamp mellom meg og Nora, så den var jeg mer spenst på! Det gikk etter min plan, og jeg vant de to første heatene, og vi unngikk derfor et siste heat – og jeg kunne kåre meg til Norgesmester i Sprint!

Omnium, Scratch, Eliminasjon og Poengritt

Lørdagen 10. desember var dagen satt av til fellesstarts-øvelsene. Da det dessverre var litt tynt i damefeltet og Herre Juniorfeltet, ble vi slått sammen til en større gruppe. Noe som passet meg bra, da jeg kan få litt mer utfordring 😉

Jeg følte meg sterk hele dagen, og kunne aktivt være med og kjøre sammen med gutta.

Scratch vant jeg etter å ha gått i brudd når det manglet 3 runder, og kunne gå i ensom majestet til mål.

I temporitt fikk jeg og en av juniorgutta luke ganske tidlig etter en hard start med høy fart, og fikk tatt en runde på feltet. Det var mange runder vi var ute og kjempet alene, så det tok på, men veldig fornøyd at vi klarte å hente inn et sterkt jaktende felt, kun oss to!

I eliminasjon ble det lagt hardt ut fra start, og en av gutta kom med en voldsom fart. Jeg hang meg på hjul, og vi fikk hull til resten av feltet. Vi kjørte jevnt hardt sammen, og ble aldri hentet inn igjen. Jeg hadde dog ikke de siste kreftene til å spurte, så junior fikk gå av med seieren, mens jeg ble nr. 2 i feltet, og vinner av dameklassen.

Poengrittet var litt av ett ritt! Ryttere etter ryttere falt fra, og til slutt var det kun meg og 3 juniorgutter som kjørte rundt etter mye hardt støting, spurter og henting av runder.

Totalt i junior herreklassen ble jeg nr. 2, og vant dameklassen overlegent, med over 100 poeng ned til dame nr. 2, Nora Tveit!

Etter endt helg, fikk jeg 5/5 gull, og har nå en total på 72 gullmedaljer – og 1 sølv 😊

Nå er det tid til «juleferie» innen oppkjøring til sesongen starter 1. januar!

-----------------------------------------------------

UCI Track Champions League          (Oppdatert 12.12.2022)

Et av årets store høydepunkt er Champions League! Det er et løp laget for de beste rytterne i verden (og ikke fra verden, som VM, EM og Nations Cup), for at vi skal kunne vise hvor flott banesykling er. Det er fokus på å lage banesykling interessant og kult å se på, med lysshow, et raskt og skriftende program, og fair og hard konkurranse.

Årets program var følgende:

Mallorca 12. november

Berlin 19. november

Paris 26. november

London 2-3. desember

Mellom alle runder reiser de eurpoeiske rytterne hjem, mens de internasjonale reiser videre til neste destinasjon. Mange flyreiser og et godt tettpakket program!

Løpsprogram

For oss inneholder alle runder 3 løp. Først starter vi med et helt vanlig poengløp, UCI CL2, for å gi oss utholdenhetsryttere litt mer løpstid. Dette er før dørene åpner.

Deretter har vi scratch og eliminasjon som inngår i selve Champions League, og dette har vi til hver runde.  2 løp til hver runde, til sammen 10 løp, som gir følgende poeng:

Mallorca

Mallorca ble et av de største høydepunktene i Champions League. Det første løpet, scratch, feilet jeg, og endte bak i spurten på en 12.plass. En litt sur start for min del.

Eliminasjon ble revansje – og det var et utrolig kult løp! Jeg følte jeg hadde stålkontroll underveis (selv om når jeg ser løpet i etterkant kan jeg ikke helt forstå hvordan jeg kunne ha stålkontroll). Jeg var i front, jeg kom meg i le, jeg spurtet og jeg VANT! Det var utrolig stort og helt rått å vinne en avdeling – og det på min egen treningsbane!

Etter første avdeling, lå jeg på delt 2. plass, med gode utsikter til å kunne kjempe om en podieplassering.

Berlin

Berlin ble omvendt av Mallorca. I scratch fikk storfavorittene – Katie Archibald og Jennifer Valente en runde på feltet – så da handlet det bare om å få til en bra sluttspurt. Jeg åpnet spurten progressivt med 3 runder til mål – og fikk kun australske Chloe Moran foran meg. Og endte derfor på en utrolig fin 4. plass – som jeg var kjempefornøyd med!

I eliminasjon feilet jeg helt – og jeg trodde i mitt eget hode at jeg satt trygt og godt, fordi en av rytterne hadde touchet mitt bakhjul – men de kom opp og forbi – og jeg røk ut som nr. 15. Det var utrolig surt og jeg var pent skuffet over at jeg ikke hadde hatt bedre overblikk.

Fortsatt lå jeg fint an til å kjempe om en bronse.

Paris

Paris ble en hard kamp for min del. Etter mange flyturer frem og tilbake, og store temperaturforskjeller, begynte kroppen å bli påvirket. Jeg følte meg veldig trøtt og slapp i Paris, og visste at jeg måtte sykle smart for å ikke miste min sjanse til å klare en podieplass.

Både scratch og eliminasjon ble relativt gode løp for meg, og jeg endte på 6.plass i begge løp. Nok til å klore meg fast i topp 5, med minimale poeng opp til nr. 3!

London

Mellom Paris og London brukte jeg tiden godt på å sove mye, trene det kroppen klare å trene og ellers være veldig nøye med å lytte til hva jeg hadde bruk for av hvile for å være kampklar til London.

I London var det 2 konkurransedager på rad, så det kom til å bli hardt.

London ble en berg-og-dal bane.

Dag 1 presterte jeg utrolig bra, og fikk til en knallgod spurt i scratch, hvor jeg endte som nr. 3. I eliminasjon kjørte jeg igjen helt fantastisk, og ble kun slått av Jennifer Valente når vi var 2 igjen. Litt pay-back for at jeg slo henne i Mallorca.

Dag 2 handlet alt om å vinne 3.plassen. Det var kokt ned til at det var jeg og Maggie Coles-Lyster fra Canada som kom vil å gå av med hhv. 3 og 4. plassen.

I scratch sluttet vi rett bakhverandre, jeg på en 5.plass, Maggie på en 4.plass, og jeg ledet fortsatt bronsekampen.

Eliminasjon var derfor det avgjørende øyeblikket. Jeg var klar til kamp. Det var Maggie også.

Jeg kjempet utrolig hardt i eliminasjon, men fikk aldri rytmen og overblikket jeg hadde bruk for. For meg ble det absolutt et kaos-løp hvor jeg var i alle posisjoner. Foran, bak, i midten, spurt. Akkurat som å sykle i en vaskemaskin.

Når vi var  5 igjen, og jeg visste at jeg bare måtte slå Maggie, feilet jeg. Jeg lå på hjul av Katie Archibald som slo opp, senket farten, og den lille tempoforskjellen gjorde at jeg eksploderte helt. Jeg fikk ikke farten opp igjen, og røk ut som nr. 5. Og dermed så jeg Maggie fortsette.

Jeg og Maggie endte begge på 110 poeng. Men siden Maggie avsluttet en plass foran meg i siste løp, stakk hun avgårde med det lengste strået, og fikk bronsen.

En enorm skuffelse der og da! I etterkant som jeg har fått summet meg litt, er jeg utrolig fornøyd jevnt over. 8 av 10 løp er jeg kjempefornøyd med, og det er kun scratch på Mallorca og eliminasjon i Berlin som kunne ha vært annerledes.

Etter 4 intense uker, kommer jeg hjem med en seier og to pallplasser, samt en fantastisk spennende kamp om podiet, som resulterte i en 4.plass sammenlagt.

Jeg føler selv at jeg har lært mye på disse 4 ukene. Jeg har lært å bli selvsikker i scratch og eliminasjon. Hva som er mine styrker, hvor jeg må plassere meg, og hvorfor det er viktig at jeg plasserer meg visste steder til visste tidspunkt.

Det at jeg blir så skuffet over å miste en 3.plass viser at jeg er der! Jeg er i toppen og jeg er klar til å bli en fast del av podiumet. 2023 – jeg er klar!

Nå gjenstår en siste kamp – nemlig NM på Sola til helgen!

Rittrapport fra Milton, Canada – Nations Cup # 2             (Oppdatert 14.05.2022)

Andre avdeling av årets Nations Cup var i Milton, 13-14. mai.

Gateritt

Som oppkjøring til Nations Cup, syklet jeg et lokalt gateritt dagen innen, for å få satt nervene litt på plass. Det er 2 år siden sist jeg har konkurrert på landeveien, så pulsen var pent høy. Jeg brukte dette løpet som en ekstra stress-faktor, slik at når jeg kommer til Milton, virker alt mye «enklere og tryggere» mentalt, og jo mer avslappet og trygg jeg føler meg, jo bedre presterer jeg. Gaterittet var et morsomt løp, med høy fart og spenning, på en liten rundløype på 1 km. Typisk spansk, var det ingen rundetavle og speakeren snakket spansk, så her handlet det om å ha tungen rett i munn, konsentrere seg og lese de andre rytterne og trenerne. Jeg klarte, heldigvis, å forstå når vi var inne på siste runde, og spurtet meg inn til en superflott 2. plass, bak min treningsvenninne irske Lydia. En god dag i boken, og klar til avreise dagen etter!

Avreise

Vi reiste søndag 8.mai for å ha tid til å tilpasse oss tidssonen. Vi fikk en fint fly, som landet om kvelden, slik at det bare var å gå direkte i seng og få sovet igjennom. Overraskende nok, har jeg likevel klart å sove til kl. 6-7 hver dag, så mentalt har jeg vært forberedt på å omstille døgnklokken og det har virket bra!

Dagene opptil konkurransen var rolige, i den forstand, at jeg fikk trent godt og tilpass hardt for å vekke kroppen, men ellers slappet av i mellomtiden. Vi bodde i airbnb, tett på banen, slik at man kunne spise det man ville og når man ville, ute å skulle ha en tidsplan som passet med hotellet sine måltider og busser (erfaringen fra Glasgow var at det var litt stressende å skulle planlegge til/fra hotell og bane, samt måltider).

Konkurransen

Scratch – fredag 13. mai

10 km scratch finale kl. 19.00 var mitt første løp –et løp hvor fokus var å være avslappet og stole på mine instinkter underveis. Et løp som var mer eller mindre perfekt. Jeg endte på en utrolig tett 5.plass, med litt blandende følelser. Det manglet kun noen få millimeter å komme på pallen, så det var litt kjedelig, men samtidig er jeg utrolig glad for alle de gode beslutningene jeg gjorde underveis og de kreftene jeg følte jeg hadde!

Jeg kom på hjul av Canada som åpnet spurten med 6 runder før mål, jeg kom selv i front med 2 runder igjen til mål, fikk et sprint-tog med den italienske verdensmesteren, Nederland og USA flyvende forbi meg, klarte å komme meg opp og på siden av USA, men kom akkurat ikke forbi, og ble akkurat slått av Japan på målstreken. Jeg plasserte meg der hvor det var mulig å vinne, og selv om pallen glapp, er jeg fornøyd! Nye muligheter i omnium 😊

Omnium – lørdag 14. mai

Omnium ble en utrolig tøff dag, med mye opp og ned.

I første løp, scratch, var jeg tent og klar, men stolte ikke på min egen plan, og unnvik fra den i siste minutt. Jeg gikk fra å sitte de perfekte stedene, til å stresse meg alt for tidlig frem i front, og brant meg ut på det. Kom derfor inn på en litt skuffende 13.plass, langt vekk fra målet.

Det var derfor helt avgjørende at jeg fikk et godt annet løp. I tempo hadde jeg mye mer is i magen og overblikk. Jeg var avventende til det riktige momentet, klarte selv å skape muligheten, og fikk kjørt de 3 siste rundene alene (og dermed fikk jeg 3 poeng) og endte på en flott 5. plass. Nå begynte det å se lysere ut, og jeg var på vei oppover på rankingen!

I eliminasjon startet jeg utrolig bra, hadde overblikk og kontroll – vel, inntil jeg var uoppmerksom i et øyeblikk, og plutselig befant meg bakerst, og ble skilt ut som nr. 11, og ranket som nr. 9.

Igjen et lite slag i ansiktet, og på tide å virkelig kjempe for det aller siste. Jeg vendte min mentalitet, og vendte all fokus inn mot meg selv, og fokuserte på å sykle mitt eget løp. Jeg var på, jeg var konsentrert og oppmerksom. Jeg fikk både poeng og var i brudd, og vant selve poengløpet med 18 poeng! Og dermed klatret jeg høyt opp på listen, og endte på en flott 6. plass (igjen – slik som i Glasgow).

Det var en tøff kamp denne gangen, med litt for mye ustabilitet i min prestasjon (etter min egen vurdering). Nå er det bare å jobbe på videre med mental trening og prestasjon 😊

.

Glasgow Nations Cup runde 1                                              (Oppdatert 10.05.2022)

Så ble banesesongen endelig skutt i gang med årets første Nations Cup i Glasgow, helgen 22-24. april.

Tidligere, når det het World Cup, ble man forhåndskvalifisert, men med Nations Cup, så har vi kvalifikasjonsheat tidligere på dagen, innen vi har finalene på kvelden.

For min del, var det kun omnium som gjaldt.

Jeg gjennomførte eliminasjon dagen i forveien, men det var mest for å sikre meg poent til å kunne bli kvalifisert til VM, dersom det er en disiplin jeg har lyst til å stille i.

Lørdag 23/04 – Omnium

Dagen startet med to kvalifikasjonsheat, hvor topp 12 går videre til finalen. Kvalifikasjonen går over 40 runder med 4 spurter underveis med poeng til de 4 første rytteren.

Kvalifikasjonsheat er nok noe av det mest nervepirrende, da man i prinsippet «bare» skal klare å bli topp 12. Likevel er kvalifikasjonsløp helt annerledes enn vanlige løp, da man ikke sykler for å vinne, men man sykler for å klare det. Det betyr at noen ryttere vil ta i 90 %, noen tar i 110 %, mens andre tar i 75 %, alt avhengig av hva deres plan og mål er.

Jeg ville heller være på den sikre siden og bruke krefter, enn å spare og risikere å ikke komme med. Jeg tok en omgang med amerikanske Lilly Williams, og endte som nr. 2 i mitt kvalifikasjonsheat – trygt og sikkert videre, selv om mange krefter ble brukt.

Finalen

Selve finalen startet kl. 18.30 og sluttet kl. 22.00. Det var 4 intense løp med kort pause i mellom. Helt perfekt til meg og akkurat slik jeg liker omnium best!

Jeg var veldig spent og nervøs innen start, men det hele falt heldigvis på plass når vi endelig kom i gang og startskuddet hadde gått.

I scratch endte jeg som nr. 7 i en hektisk finale, hvor det var litt dytting og kamp om plassen. Det var en god start og det lovet godt for resten av kvelden! I tempo endte jeg på 9. plass, som var helt OK – lite som skulle til for at jeg hadde kommet i topp 5, men jeg var fortsatt fornøyd da jeg vet jeg hadde gjort det jeg kunne. Eliminasjon var jeg veldig fornøyd med, og kom på 7. plass – og hadde stor tro på meg selv innen siste løp. I poengløp tok jeg mange sjanser, og det resulterte med at jeg tilslutt endte på en flott 6.plass!

På papiret var denne første Nations Cup’en den hardeste i årets sesong, da Storbritannia alltid tiltrekker seg toppen av toppen.

Neste runde er i Milton, Canada om 2,5 uke. Siste avdeling er i Cali, Colombia, men da denne ligger for tett opp til EM, er ikke planen at jeg skal hit.

På rankingen er det 1/3 Nations Cup som teller, og jeg er derfor klar til å satse enda hardere til Milton som er snart. Jeg føler meg klar og motivert til å kjempe om pallen nok en gang!

Jeg tviler på at Milton blir «lettere», selv om det i prinsippet er det på papiret. Alle som kommer er like klare til å ta et steg opp, så jeg gleder meg til enda en runde med gode, harde sykkelløp!

Nå er det tilbake til Mallorca for å starte opp treningen igjen til neste runde!

--------------------------------

Oppdaterting fra mars/april                                                  (Oppdatert 10.05.2022)

En litt sen oppdatering fra meg! Tiden flyr og ikke alltid jeg får skrevet og oppdatert siden her, men nå kommer det litt oppdatering fra mars/april!

Mars-måned

Mars-måned har mer eller mindre kun vært fokus på trening og å bli klar til sesongstart.  Mer eller mindre alt har gått som planlagt, med et lite avbrekk grunnet både sykdom, liktorn og fjerning av visdomstenner.

En kort influensa, enten ren sykdom eller som en reaksjon på tann-operasjonen er jeg usikker på, men det satt meg ut i 2-4 dager, men heldigvis kom jeg fort på beina igjen, og «heldigvis» fikk jeg alle tre tingene på rappen – så var jeg hvert fall ferdig med sykdom for i år 😄

Jeg har ellers blitt utfordret med mye god trening på landeveien, en uke på utendørsbanen på Mallorca og nå tilbake på innendørsbanen på Mallorca.

Aerodynamikk

Jeg hadde besøk av Olympiatoppen i en ukes tid, noe som var veldig spennende og lærerikt. Fredrik, fra den tekniske avdeling, kom til Mallorca for å hjelpe til med optimalisering av aerodynamikk, tekstil og utstyr. Foreløpig er det kun en startfase, men blir spennende å se hvor dette prosjektet ender😉

Siste finprepp innen Glasgow

De neste to ukene er det full fokus på banetrening. Jeg har fått besøk av Alzbeta fra Slovakia, Gustav fra Sverige og Galin fra Bulgaria, så vi en fin liten gjeng som kan trene og presse hverandre. Det er kvalitet på hver økt, hvor grenser skal presses, både fysisk og mentalt!

«Back on Track» dokumentar

Mandag 4. april ble dokumentarserien «Back on Track» publisert på Eurosport Player og GCN +, som er en dokumentarserie på 5 episoder fra UCI Track Champions League. Jeg er litt usikker på om den er tilgjengelig i Norge i øyeblikket, men den er om ikke annet, på vei! Dette er kjempespennende for å promotere banesykling, og jeg er litt stolt over å være med i denne dokumentaren!

Omnium i Grenchen, 24. februar                                             (Oppdatert 25.02.2022)

Etter en måned med god trening, gikk turen til Grenchen, Sveits, for en ny banekonkurranse; «Life’s an Omnium» CL2. Etter planen skal jeg totalt ha tre klasse 1 løp (CL1) og 3 klasse 2 (CL2) løp med topp-plasseringer for å kvalifisere meg til årets VM.

To CL2 løp er allerede i boks etter triumfen i Portugal i slutten av desember, og dermed manglet jeg bare å hale denne konkurransen i Grenchen hjem også. Da gjenstår det to CL1-konkurranser innen VM kvalifikasjonen.

Jeg er stor fan av å konkurrere her i Sveits. Alt er på stell, alt går 100 % etter planen, og de gjør virkelig en innsats for at rytterne skal ha de beste betingelsene. Vi bodde på banen, i fine store rom, fikk tildelt hver vår rulle til oppvarming, gratis vann og sportsdrikke. Og hver konkurranse startet presis på tidspunktet.

Omnium

Vi var et fullt felt på 20 jenter til start. De største konkurrentene denne torsdagen (24. februar) var Lily Williams fra USA, to russiske jenter, samt 2 sveitsiske hjemmefavoritter. For ikke å glemme en ny, upcoming greker. Konkurransen var hard, og det var mange til å kjempe om pallen.

Scratch var et annerledes løp, med mye støting, opp og ned i fart, og mye posisjonskamp. Jeg klarte å holde meg fast til min egen plan, og sikre meg en god posisjon innen sluttspurten, hvor jeg fikk «tvunget» den ene russeren frem i front litt for tidlig. Hun åpnet hardt og jeg angrep enda hardere når det var en runde igjen. Og gikk av med seieren i scratch!

Tempo er alltid et utrolig nervepirrende løp, da det kun er en som kan få poeng på hver runde. Jeg åpnet offensivt, og tok det første poenget. Jeg valgte å ha litt mer is i magen enn før, og etter mitt ene poeng, lot jeg meg falle 2 plasser ned, for å spare krefter til neste støt. Som forutsett, valgte amerikaneren å sette inn sitt nådestøt etter 3 runder og virkelig fyre den av. Jeg fikk slengt meg med og kom meg fort opp til henne. Vi hadde fått et bra hull ned til feltet, og fikk til et godt samarbeid. Dermed kunne vi to ligge ute foran resten av feltet, fordele poengene jevnt mellom oss, og sakte, men sikkert, hente en runde på feltet. Vi var helt à poeng når vi kom opp til feltet, og dermed ville den siste spurten være avgjørende på hvem av oss som ville vinne denne del-disiplinen. Heldigvis elsker jeg å spurte, selv med trøtte bein, og kunne dermed gå av med seieren atter en gang.

Eliminasjon er jo blitt en av mine favoritt-øvelser, selv om det er like nervepirrende hver gang. Med korte pauser mellom hver deløvelse, var det mange som begynte å halte litt på kreftene, og det ble et løp helt etter min smak. Jeg kunne ligge bak og kontrollere, og skille ut en etter en, inntil det var meg og amerikaneren igjen i finalen. Ironisk nok hadde amerikaneren fått beskjed av sin trener at jeg hadde et kjempe-gir på, og at hun skulle sette farten ned til finalen. Tanken bak var at jeg ikke ville klare å få fart på sykkelen fort nok, og at amerikaneren på den måten kunne slå meg. Men det hun ikke visste, var at jeg allerede hadde satt et mindre gir på, og dermed gikk ikke hennes taktikk likevel. For ikke å nevne så elsker jeg å spurte fra lav fart, fra høy fart, med friske ben og trøtte ben 😉 Nok en gang kunne jeg gå av med seieren!

Poengløpet ble siste prøvelse på dagen, etter 3 meget intense løp. Jeg ledet foran amerikaneren med 6 poeng, og nr. 3 var sveitsiske Michelle, etterfulgt av 2 russere som hadde feilet stort i eliminasjon, og falt flere plasser ned. Russerne er angrepsivrige, og laget av stål på det punktet. Jeg var mentalt klar på det, og kjente til mine arbeidsoppgaver. Ikke la russerne gå uten meg, og la russerne gjøre all jobben alene. Jeg var iskald, og sørget for å vinne de to første spurtene, men uten å brenne meg ut. Som forutsett, satte russerne inn sitt nådestøt, og jeg kom meg med på slep, sammen med et par andre ryttere. Vi fikk raskt tatt en runde på feltet. Russerne var dog ikke ferdige, og de fortsatte sine angrep. Jeg hang meg på, lot de jobbe, og vi fikk tatt enda en runde på feltet. Det er nok første gang jeg noensinne har tatt 2 runder på feltet, så det var jo litt av en prøvelse i seg selv også!

Jeg fikk samlet hele 57 poeng underveis i poengrittet, og kunne derfor gå av med seieren i denne del-øvelsen også – samt at jeg vant selve omnium med 177 poeng! Lily Williams, USA, endte på 2. plassen med 170 poeng, mens Gulnaz, Russland, endte på 3.plassen med 129 poeng.

En fantastisk konkurranse her i Sveits, med storeslem og meget slitne bein 😊

Det neste som står for tur

Nå går turen tilbake til Mallorca, hvor 3 nye uker med god, hard landeveistrening står for tur.

Planen videre nå er å forberede seg helt optimalt til den første Nations Cup i Glasgow i april.

Først er det 3 uker med landeveistrening, for deretter å ha 4 uker med spesialtrening på banen, for å virkelig spisse form og hurtigheten til å kunne kjempe om topp-plassering i Glasgow. Glasgow blir med stor sannsynlighet den hardeste og mest spektakulære Nations Cup denne sesongen, så det er bare å være klar fra start! 😊

Sesongoppstart 2022                                                                               (Oppdatert 23.01.2022)

Da er sesongen 2022 endelig i gang igjen!

Etter en god, lang juleferie på Mallorca, med mye trening, var det endelig tid til å feste startnummer på ryggen igjen.

Oppkjøringsløp i Palma Arena

Helgen 14-16. januar hadde jeg oppkjøringsløp i Palma Arena. Et lokalt løp med en god deltakelse på kvinnesiden. Ca. 15 damer var til start. Vi hadde to løp fredag 14/01 og 2 løp søndag 16/01.

Selv om jeg nok var et nivå eller to høyere enn de fleste, fikk jeg likevel god matching og fikk gjort løpet hardt for meg selv, med både å vinne spurter og ta runder på feltet. I tillegg var det bra å få tid på banen igjen, etter 4 uker fri fra banen.

I tillegg var det mange glade jenter som synes det var moro å sykle mot meg og som blir inspirert til å fortsette å trene hardt. Det er alltid moro å kunne være til inspirasjon og et godt forbilde!

Portugal 22-24/01

Helgen 22-24. januar gikk turen til Portugal, for å fortsette poengsamlingen til VM. Det var et UCI CL1 løp, med et utrolig høyt nivå og utrolig stor deltakelse! Litt i underkant av 40 damer hadde meldt seg på, noe som betydde at det var kvalifikasjonsheat til hvert eneste løp. Det har jeg kun opplevd en gang før til et UCI-løp. Moro at interessen er så stor!

De største konkurrentene denne helgen var 5 briter, 2 russere, 3 franskmenn og 2 spanjoler – så det var nok av konkurrenter å passe på!

Fredag 22/01 – Poengløp

Portugisere er kjent for at tid er et abstrakt begrep. Av erfaring fra desember forventet jeg at tidsskjema ville være «dynamisk» (som de selv kaller det) og at konkurransen starter når den starter. Originalt skulle vi starte kl. 17.00, og kun ha finale i Poengløp. Det ble selvfølgelig endret, og vi hadde kvalifisering kl. 15.00, og med mye forsinkelser, hadde vi finalen kl. 20.00. Bra jeg har lært å være fleksibel og tilpasningsdyktig i de 2 siste årene!

Kvalifikasjonen kom jeg fint igjennom, uten større problemer.

Finalen i Poengløp var et godt, og hardt løp – akkurat som det skal være! Fikk tatt en runde på feltet sammen med et par andre ryttere, og var godt med i kampen om podiet. Dessverre mistet jeg det siste avgjørende bruddet, og to av de samme rytterne som jeg hadde tatt en runde med, fikk en runde til. I den siste avgjørende spurten klarte jeg akkurat å karre til meg nok poeng, og fikk en flott 4. plass! Veldig fornøyd med en lang og hard dag på sykkelsetet med et skyhøyt nivå blant damene!

Lørdag 23/01 – Omnium

Så til min Olympiske disiplin! Også her hadde vi kvalifikasjon på morgenen, før selve omnium kunne kjøres. Jeg kom fint igjennom kvalifikasjonen, og var klar til en lang, hard dag med 4 løp.

Jeg var klar og sugen på å komme på podiet – og egentlig helst ta seieren. Jeg vil ikke legge skjul på at jeg drømmer om medaljer til EM og VM i år, og da må jeg bare starte med å vinne allerede nå!

Scratch-løpet gikk helt etter planen, og jeg fikk plassert meg akkurat der jeg ønsket, og fikk timet spurten helt perfekt. Dermed ble det full pott og seier i det første løpet! En drømmestart, rett og slett!

Tempoløpet er alltid et spennende løp, da kun nr. 1 får poeng, så man skal virkelig sette seg selv ut i front og jobbe maks hardt. Det ble satt et skyhøyt tempo fra start. Jeg fikk timet mine spurter godt og brukt kreftene riktig. Klarte å karre sammen 4 poeng, nok til å få 2. plassen i dette løpet. Og dermed beholdt jeg fortsatt ledelsen.

Eliminasjon var et annerledes og hardt løp, da britene satt seg i front og satt et høyt tempo, hvor de skiftet på hvem som tok føring. Det ble derfor kjørt helt annerledes enn hva jeg selv er vant til, så jeg fikk virkelig brukt mye krefter på å ikke ryke ut. Litt for mye unødvendige krefter iblant, men jeg gjorde det som krevdes for å holde meg selv i toppen. Endte på en 3.plass denne gangen, og holdt derfor fortsatt ledelsen med 4 poeng ned til britiske Georgi.

Poengløpet var et taktisk, hardt løp. Målet var å rett og slett forsvare min ledelse, og derfor holde øye med nr. 2 (Georgi fra Storbritannia) og nr. 3 (Marie Le Net fra Frankrike), slik at jeg alltid fikk litt flere poeng enn dem. Jeg klarte å holde hodet kaldt hele veien, og vise at jeg hadde tenkt til å holde fast i min plan, og kjempe for å klare det. Det endte med at jeg gikk av med seieren, hele 8 poeng foran nr. 2!

Det var en fantastisk dag og utrolig moro når det lykkes å holde fokus hele dagen, til hele 5 løp!

Søndag 24/01 – Scratch

Dagen startet igjen med kvalifikasjon – hvor jeg kom lett igjennom til finalen.

Selve finalen ble en utrolig hard kamp! Jeg fikk virkelig kjørt meg helt ut i går, og med noen nye jenter i feltet som hadde litt mer friske ben enn meg selv, ble det rett og slett en for tøff kamp for å være med i selve finalen. Endte på en fin 8.plass.

Oppsummering

Totalt sett klarte jeg det jeg kom for denne helgen – nemlig å vinne omnium! Så jeg er kjempefornøyd, og det er flott å se at formen er der den skal, og at progresjonen fortsetter helt etter planen! Nå går turen tilbake til Mallorca, for å fortsette grunntreningen i 3 ukers tid, før neste konkurranse er 24.februar i Sveits!

Oppsummering angående skader, VM, NM og Slottet!                     (Oppdatert 04.11.2021)

VM

VM som var et stort mål i år, gikk mildt sagt ikke min vei. Dessverre forårsaket et ny velt i scratch-løpet i omnium, ytterligere smerter, og det var bare en kamp om å klare å gjennomføre.

Likevel klarte jeg å komme hjem med en 8. plass i poengløp - noe som var imponerende! 

En tur på Olympiatoppen

Rett etter NM gikk turen til Drammen og Olympiatoppen.

Det ble konstatert 2 brudd på ribbeina. I tillegg ble det funnet blod i urinen, noe som tyder på at nyresteinen enten skraper mot en slimhinne eller at nyrene har blitt mer slått enn antatt. Vi er ikke helt ferdig med alle undersøkelser ennå, men endelig blir det tatt hånd om denne stakkars forslåtte kroppen!

Mest sannsynlig var det nok allerede brud etter EM, bare at legene i Sveits ikke undersøkte meg like grundig som her hjemme. 

NM

 NM gikk jo suverent, og det var helt fantastisk ha muligheten til å konkurrere på norsk jord – på en arena som er så flott!

For å ikke gjøre det alt for langt, siden dere allerede kjenner resultatet; så ble det 5 av 5 mulige GULL medaljer (nå er jeg oppe i en total på 67 NM gull i løpet av min karriere) samt en ny NORGESREKORD på 200meter flyvende på tiden 11,8.

500m og 3000m startet jeg ikke i, rett og slett pga. smertene fra ribbeina. Den medlajen fikk noen andre heldige ryttere kjempe om :) 

I tillegg var det utrolig hyggelig å møte så mange veteraner og få så mye ros for det jeg har oppnådd hittil (som jo bare er starten 😉 ). Under banketten / festmiddagen fikk jeg både rørende taler, pokaler og følte meg virkelig verdsatt for både den jeg er personlig, men også som utøver. Takk til alle for dette – selv dere som ikke var tilstede har vært med på å få meg løftet frem hit!

Middag på Slottet

For de som ikke fikk sett det på NRK, så var vi olympiske og paralympiske utøvere så heldige å bli invitert på middag på Slottet! Dette er første gang utøvere er blitt invitert – så det var jo utrolig stas! I talen fra kongen sa han at siden han ikke fikk kommet til oss i Tokyo, så måtte vi jo komme på besøk til han i stedet – utrolig generøs og folkelig! Det var en flott aften hvor vi fikk servert god mat, jeg fikk snakket med Dronningen og husholdersjefen Krogh (som jeg for øvrig satt ved siden av), samt alltid andre spennende utøvere og trenere.

Champions League

Nå er det ikke desto mindre til for det helt nye i banesykling; Champions League, som starter på lørdag, på Mallorca!

Det vil sendes på Eurosport 1 og Discovery + fra kl. 18.50, og jeg er selv i ilden ca. kl. 19:35 og 20:30

Høst-  og vintersesongen, samt oppsummering fra EM Bane   (Oppdatert 10.10.2021)

2 måneder har gått siden OL, og jeg har holdt hjulene i gang helt siden! En ny og spennende høst- og vintersesong er ved å forme seg!

Først, så kan jeg starte med å si at Norge endelig har fått sin første innendørsvelodrom i Sola!
All informasjon om det helt nye vidunderlige anlegget kan leses om her: https://sola-arena.no/

Den offisielle åpningen var torsdag 30/09, dog hadde jeg ikke anledning til å være med, grunnet treningsleir til kommende konkurranser.

Utrolig spennende fremtid vi går i møte! 😍

Kommende sesong ser slik ut:

EM

EM er første konkurranse som kommer, og jeg reiser allerede nå på lørdag!

EM er i Grenchen, Sveits og programmet er som følgende:

Tirsdag 5. oktober: Scratch
Onsdag 6. oktober Eliminasjon
Torsdag 7. oktober: Omnium
Fredag 8. oktober: Poengløp

Mål: Ta min første medalje til EM! 😍 Jeg drømmer virkelig om å ta en trøye med hjem, og tror helt klart det er en mulighet akkurat nå!

Jeg har fått veldig god oppkjøring etter OL, og jeg har vokst og lært utrolig mye av tiden opp til OL, under OL og etter OL. OL har vært utrolig lærerikt, og nå som alle brikker faller på plass, føler jeg meg sterkere, smartere og mye mer selvsikker enn noen gang.

Det blir ikke lett å ta medalje, men jeg er så utrolig klar til å ofre alle mine krefter og kjøre meg helt ut over kanten på å få en flott EM-trøye med meg hjem!

VM

VM er kort tid etter EM (faktisk kun 1 uke etter) , og jeg er kvalifisert i alle utholdenhetsdisipliner – en kvalifikasjon jeg har klart helt alene  😊

VM blir arrangert i Roubaix, Frankrike.

Her er et utsnitt av hvem som er kvalifisert til VM etter 1 år med kvalifikasjon:

Konkurranseprogrammet er som følgende:

Onsdag 20. oktober: Scratch
Torsdag 21. oktober: Eliminasjon
Fredag 22. oktober: Omnium
Søndag 24. oktober: Poengløp

Sendeskjema følger i separat mail

Mål: Ta medalje! 😍 Jeg har allerede en bronsemedalje fra VM og er utrolig klar til å få med meg mer hjem! Slik som til EM, føler jeg meg så mye sterkere og bedre enn noensinne, og har vokst og lært så utrolig mye etter OL. Jeg er klar til å virkelig ta steget opp på pallen – og vise at det er der jeg hører hjemme 😊 Lysten til å vinne må være sterkere enn frykten for å tape 💪

NM på Sola

Uken etter VM, går turen direkte til NM på Sola – som blir et historisk NM! Jeg kommer i noen dager innen NM starter, så jeg har tid til å snakke med alle på Sola og de som ellers ønsker å få gode råd og tips fra meg 😊

Konkurranseprogrammet for NM er som følgende:

Fredag 29. oktober: Sprint
Lørdag 30. oktober: Scratch og tempoløp
Søndag 31. oktober: 500m TT, eliminasjon og poengløp – samt premieseremoni omnium (alle 4 deløvelser sammenlagt)

Sendeskjema følger i separat mail

Mål: Det må bli å ta storeslem! 😍 Jeg har allerede 62 NM gull, og har plass til flere 😉 Jeg vil gjerne vise hvor det internasjonale nivået ligger – men også inspirere de unge til å jobbe hardt for å nå deres mål og drømmer! Man skal ha respekt for sine mål og drømmer – og troen på at alt er mulig! Man kommer aldri til å angre på ting man har gjort, kun på ting man ikke har gjort😊

UCI Track Champions Leauge

Til slutt har jeg gleden om å meddele den uoffisielle nyheten at jeg er kvalifisert og invitert til det helt nye innenfor banesykling – nemlig UCI Track Champions Leauge som er et samarbeid med den internasjonale sykkelunionen og Eurosport – hvor målet er å promotere banesykling ved å vise banesykling fra dens beste side! Det er 2,5 times tettpakket og actionsfylt program med kun de 72 beste banerytterne fra hele verden! Det er kun utvalgte og kvalifiserte ryttere som har prestert til VM, OL og som er høyt ranket på verdensranklisten som er invitert. Jeg er en av dem!
Dette er det helt nye i banesykling og jeg er utrolig stolt over å kunne være med i den første og historiske utgaven – og fortsette med å være foregangsfigur for banesykling, både nasjonalt og internasjonalt.
I tillegg vil man tjene viktige poeng til verdensranklisten, for å kunne kvalifisere seg på ny til VM.

Mye mer kan leses om det her: https://ucitrackchampionsleague.com/

Konkurranseskjemaet ser ut som følgende:

Round 1; Mallorca -  6. november
Round 2: Panevesyz, Litauen – 27. november
Round 3+4: London  - 3-4. desember
Round 5: Tel Aviv, Israel – 11. desember

Hver runde består av 2 konkurranser; et scrach og en eliminasjon.

Det er mye spennende som skjer – følg med videre! 😎

Resultatet av et EM som ikke gikk min vei i år:

Første øvelse, scratch, er jeg fornøyd med, selv om resultatet uteble.

Jeg tok en sjanse og så en mulighet til å gå i brudd med en tysker 6 runder før mål, og vi fikk fort til et godt samarbeid og god avstand til feltet. Vi ble hentet av feltet kort tid før mål, og ingen toppresultater denne gangen.

Jeg er likevel glad for at jeg angrep, tok sjansen og kjørte mitt eget løp! 😄 En dag holder det inn! Angrepsviljen er noe av det beste jeg vet om, og noe a det jeg vet vil føre til stor suksess en dag! 

Andre øvelse, eliminasjon, hadde jeg godfølelsen til. Jeg satt godt, og følte meg godt med - inntil - det som kan skje, skjedde, nemlig velt. Nederland falt foran meg, og tok med både meg og Tsjekkia. Når en velt skjer, har man 5 runder på å komme seg opp til feltet igjen (ca. 70 sekunder). Jeg falt på venstre side av ryggen, mistet pusten, og hadde ikke sjans til å få pusten igjen før tiden var gått. Litt forslått og merket fort jeg hadde vondt på venste side bakpå, men følte meg likevel ved godt mot til å kunne starte dagen etter.

Tredje øvelse, omnium, prøvde jeg å starte i, men her måtte jeg etter vurdering med lege, trener og Olympiatoppen, kaste inn håndkleet og innse at EM var over for meg i år. Jeg klarte ikke å trekke pusten dypt etter at ribbeina hadde blitt presset, og innså at det er umulig å være med, hvis min kapasitet kun er 70 %. En beslutning som var hard og vanskelig, men nok det smarteste med tanke på at jeg gjerne vil kunne fullføre resten av sesongen - med glede og gode resultater.

Sykehuset

Etter en dag med mye smerter, ringte legen fra Sveits til det lokale sykehuset, så jeg kunne få en grundig redegjørelse om skadeomfanget. 

De var flinke og effektive på sykehuset, og tok godt hånd om meg. Overraskende nok, så var resultatet ikke helt som forventet.

Mine ribbein, som jeg hadde vært nervøs for, var kun forslått, men ingen brudd (selv om sykehuset ikke tok røntgen). Dog fant de ut av at grunnen til mine store smerter bak på venstre rygg (som jeg trodde var primært ribbeina) skyldes nyrestein. Stein som nok har vært der i lengre tid, men pga. "traumen" kroppen opplevde under velten, så har det utløst konstante smerter. 

Jeg har fått god hjelp og oppfølgning, og fått medisin slik at steinen forhåpentligvis skyldes ut av seg selv i løpet av 7 dager.

De gode nyhetene er derfor at jeg vil bli klar til både VM, NM og Champions Leauge! 

Refleksjon og veien videre                                                    (Oppdatert 28.08.21)

3 uker siden min OL-debut. 3 uker til å slappe litt av, falle litt tilbake, trene mindre hardt, og ikke minst; tid til å tenke og føle.

De siste ukene opp til OL var harde og intense. Jeg levde i min egen lille boble, hvor alt handlet om trening, trening og atter trening. Jobben ga resultater; en fantastisk 5. plass i mitt aller første OL! Ikke nok med bare det, jeg var med i medaljekampen, jeg var en av dem som hørte til toppen. Et resultat som er mye større enn hva folk kanskje egentlig forstår.

Hvordan var det egentlig mulig?

Jeg kan trygt si at det hadde vært helt umulig uten den støtten jeg har i ryggen. Som den eneste norske banesyklisten er jeg utrolig sårbar og utrolig avhengig av de som står bak i kulissene.  Uten dem, hadde det vært helt umulig å få til det jeg klarte til OL.

Kenneth Berner

Min trener i de 5 siste årene. Det har vært en lang prosess å få meg opp på det nivået jeg er i dag. Det har vært utfordrende, både økonomisk, tidsmessig og med de midlene og fasilitetene vi har hatt til rådighet. I 4 år tilhørte vi en bane hvor vi ikke fritt kunne bestemme hverken trening, treningstid eller hyppighet. Vi var utrolig begrenset og veldig fastlåst, og måtte konstant tenke ut av boksen for å ha progresjon i treningen. Ikke nok med bare det – grunnet få midler har Kenneth vært den som alltid har stått på min side. Coach, pacer, motivator, sjåfør, massør, mekaniker, team manager, kokk, og ikke minst min støttespiller når jeg aller mest hadde bruk for det.

Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om hva Kenneth har betydd for meg og min sykling. Jeg prøver å begrense meg litt. Jeg vet i hvert fall, at jeg aldri noensinne hadde klart dette alene, og ikke minst, at jeg er glad for at jeg har en jeg kan dele alle de gode og alle de tunge treningsdagene og reisene med.

Jo bedre jeg blir, jo mer har jeg bruk for. Det å være i toppen og det å bare kunne bli ½ % bedre krever så enormt mye. Det er en enorm forskjell om jeg yter 99 % eller 100 %. Den siste prosenten får man ikke ut om man ikke har en som pusher, støtter og ser. Man kan ikke gjøre den tunge jobben alene dag inn og dag ut. Man kan ikke se feilene man har. Man kan ikke vite hvor forbedringspotensialet ligger uten øyne som ser en utenfra.

Bane krever så utrolig mye spesialisering – pace, toppfart, aeroposisjon, posisjonering, plassering og passering på bane. Det handler ikke bare om å sykle, og å tråkke flere og flere watt.

Takk for at du alltid er der – jeg vet hvor mye du selv ofrer for at jeg skal lykkes.

Familien

Min egen familie og venner har også betydd enormt mye for meg. Jeg skal innrømme at jeg nok ikke er den perfekte datter eller perfekte venninne. Jeg reiser mye, jeg er alltid langt vekk fra Norge, jeg er dårlig til å ta kontakt, jeg er dårlig til å holde kontakt, og jeg er dårlig til å vise min takknemlighet for alle de små tingene min familie og venner gjør for meg.

Mine foreldre stiller alltid opp når jeg trenger dem – henter ting på posten, poster ting for meg, pappa stiller alltid opp for IK Hero til dugnad siden jeg aldri selv gjør det, sørger for at jeg har en bil til disposisjon når jeg trenger det, henter og avleverer på flyplassen med kortest mulig varsel og ordner opp i utfordringene jeg roter meg opp i.

Venninnene mine som alltid er klare til å høre på meg når jeg har noe på hjertet, selv om jeg ikke alltid er klare til å være der for dem. De støtter og hjelper når jeg har bruk for det, selv når jeg forsvinner til den andre siden av jorden.

Takk til dere, som er så fulle av kjærlighet og tålmodighet!

Personlige Sponsorer, Norges Cykleforbund og Olympiatoppen

 og min hjemklubb

Mine egne sponsorer, Energi Salg Norge og Sparebanken Øst, min egen lisensklubb IK Hero, NCF og OLT, samt mine bi-sponsorer; Aass Bryggeri, Reitrans, Pharma Nord og ZiZu.

Uten dem hadde jeg ikke klart å trene fulltid. Jeg lever så på grensen til å få alt til å gå rundt, så den støtten jeg får, den oppbakkingen jeg har – den betyr så enormt mye. Det siste året, hvor jeg har hatt mulighet til å komme meg til et sted hvor jeg faktisk kan trene ordentlig, hvor jeg faktisk har mulighet til å trene det jeg har bruk for, i et motiverende miljø, har virkelig gitt resultater. Jeg har hatt en klubb og sponsorer som har krevd så utrolig lite av meg, men gitt meg alt. Det har vært så fantastisk. Jeg kan love, at jeg vil gjøre min jobb for å kunne gi dere store norske idrettsøyeblikk live eller direkte hjem i stua!

Jeg vil fortsette den utrolig harde jobben for å nå de store øyeblikkene alle drømmer om.

Dersom du vet om noen som vil være med meg på laget, eller vil støtte meg privat, så send meg enten en mail eller støtt meg direkte via denne linken 😊

4 uker innen OL                                                                                            (Oppdatert 12.07.2021)

Tiden flyr, og nå er det kun 4 uker til OL! Om drøye 2 uker sitter jeg på flyet på vei til Tokyo, klar til å gjøre den iste finpussingen med å bli kjent med banen og venne meg 100 % til tidssonen.

Le Mans

I helgen har jeg vært en til i Frankrike, nærmere bestemt i Le Mans som siste oppkjøring før OL.

10-11. juni ble det arrangert et UCI CL1 løp på en fin 250 meters utendørsbane.

Jeg og trener Kenneth Berner ankom Le Mans dagen innen, fredag 9. juni. Pga. mye trafikk på veien fra Paris til Le Mans, fikk jeg dessverre ikke testet ut banen innen konkurransen – noe som selvfølgelig kan gi litt ekstra nerver på! Jeg liker å kunne «kjenne på banen» for å vite hvordan doseringene er, om banen er litt ujevn, hvilket gir som passer, og hvordan det er best å angripe for å passere andre ryttere. Men i denne perioden opptil OL tar jeg all ekstra stress som positivt – jo mer stresset jeg kan bli av uventede situasjoner – jo bedre. Jeg vil være forberedt på alt, og derfor vil jeg stresses litt ekstra, slik at jeg kan øve meg på å holde fokus, holde roen og holde hodet kaldt – og fokusere på det som er min oppgave. Ikke nok med det, så hadde den ene skruen fra stemmen forsvunnet, slik at det ikke var mulig å feste styret forsvarlig. Ingen hadde den ene ekstra skruen heller, da den er litt spesiell. Løsningen ble derfor å ta stemmet fra min landeveissykkel over til banesykkelen. Selv om stemmet ikke var presis samme vinkel og grader, så tok jeg det med ro, og tenkte at det kommer til å gå bra.

Selvfølgelig gjorde det det. Det var fredagen – litt ekstra stress, men fikk god øvelse på å bevare roen!

Omnium

Dagen etter, lørdag 10.juli var det omnium-dag. Det var 37 damer påmeldt, og derfor skulle dagen starte med 2 kvalifikasjonsheat, hvor topp 12 gikk videre. Dagen bød igjen på utfordringer. Kvalifikasjonen skulle ha startet kl. 10.00, men da været ikke var på vår side – måtte konkurransen bli utsatt. Siden det er en utendørs betongbane er vi avhengig av tørt vær, ellers er det ikke forsvarlig å sykle.

Været er ikke noe noen av oss hverken kan styre eller forutsi – så det ble en dag med venting, kaos, stress og konstant nye planer. Først ble konkurransen utsatt til kl. 13.00. Solen begynte å titte frem, og plutselig ble det bestemt at vi skulle sykle kl. 13.30. Dog kom det noen dråper – og konkurransen ble utsatt. Til slutt fikk vi starte kvalifikasjonen kl. 17.00. Det ble et komprimert program, med litt kortere distanser enn normalt, og mye kortere pauser enn planlagt. All kreditt til både arrangør og alle utøvere som var klare fra kl. 8 om morgenen. Alle var glade for at vi klarte å få gjennomført konkurransen, til tross for enorme forsinkelser og mye uvisshet.

Selve konkurransen ble en hard prøvelse for meg. Belgia stilte med et stort lag – hele 5 ryttere. Det samme gjorde Nederland. Det ble raskt til en konkurranse mellom meg, Belgia og Nederland – en konkurranse som ble litt i det hardeste laget, siden jeg var uten hjelpere. Jeg fikk kjempet godt, og ble virkelig satt på prøve. Jeg endte til slutt på en veldig fin 5. plass, som jeg er mer enn fornøyd med, og fikk en veldig god gjennomgjøring. Personlig er det alltid litt kjedelig når det blir kjørt lagkonkurranse i en disiplin hvor det egentlig ikke er lov – men så lenge løpet ble brukt til hensikt til å bli stresset og til å bli klar til OL tok jeg alle ting på strak arm, og dro all utbytte til meg med glede!

Poengløp

Dagen etter ble det bestemt at de store lagene ikke fikk stille med fulle lag – for å skape en rettferdig konkurranse, slik som det skal være på banen. I bane er det nemlig ikke lov med lagkjøring, og man skal egentlig diskes om man gjør dette. I de største konkurransene kan det kun være en rytter pr. nasjon, og derfor var dagen i går også litt ekstra spesiell.

Denne dagen, søndag 11. juli, var det derfor satt en grense og regel på dette – helt klart til min fordel. Jeg stortrivdes på banen i dag, da det var mer likt det som kommer til å vente meg til OL – og jeg fikk kjørt et veldig godt løp, hvor jeg endte på 3. plass! Det var en god følelse å ende på pallen innen OL – og en energiboost som jeg tar med meg inn i den siste fasen av treningen innen avreisen til Tokyo. Nå kan jeg nesten ikke vente med siste del av treningen på Mallorca, innen jeg reiser til Tokyo onsdag 28.juli!

IOC Rule

I dag er siste dag før OL reglene trår i kraft. F.o.m. 13/07 – 10/08 går jeg innunder OL-reglene, som består av en begrenset mulighet til å promotere andre sponsornavn enn de som er OL sponsorer.

Derfor vil dette bli siste oppslag fra min side til min hjemmeside. Hjemmesiden legges på pause til etter 10/08 - slik at jeg følger reglene 100 %.

Reglen gjelder for meg personlig, men også for alle som støtter meg 😊 Det er bare en vennlig påminnelse om at intet skal postes som ikke er godkjent – er det spørsmål til dette, så skriv bare til meg! Det er kun for at jeg selv ikke skal havne i trøbbel og få konsekvenser.

Ellers vil det være mulig å følge meg på Sosiale Medier til en viss grad!Der vil jeg legge opp så mye som er mulig og lovlig :) 

5 uker til OL                                                                                       (Oppdatert 04.07.2021)

I skrivende stund er det kun 5 små uker til jeg er i ilden til OL! Tiden flyr, og jeg er i rute!

Alt av klær, utstyr, flybillett er på plass – og det føles godt! Alt handler kun om trening, trening og mer trening.

Fullvaksinert

Nå er jeg også endelig fullvaksinert – og jeg fikk tatt siste dose i Oslo den uken som var. Det var hyggelig å ha en kort tur hjemme i Norge (igjen!) innen den siste harde perioden starter! Da fikk jeg brukt tiden godt til å slappe av med familien, samtidig som jeg fikk trent hardt og godt med 2 gode venner – alltid moro med «nytt» miljø og nye input! Det gir alltid litt ekstra energi!

I tillegg fikk jeg for første gang testet klimarommet på Olympiatoppen – som skal være tilsvarende det «verste» (hardeste) været vi kan møte i Tokyo. Heldigvis var det «piece of cake» etter å ha trent her på Mallorca.

Jeg føler meg akklimatisert, nå gjenstår det bare det siste i forhold til å tilpasse døgnrytmen. Det kommer! Allerede nå står jeg opp kl. 5 hver dag, og uken innen avreise står vekkerklokken på kl. 4 hver morgen. Jeg går ikke på kompromiss med noe!

Siste test

9.juli drar jeg en kort tur til Frankrike, som siste oppkjøringsløp innen OL. Jeg skal konkurrere i omnium og poengløp i UCI CL1 løp– så det blir veldig bra å kunne få mulighet til å teste form og taktikk innen OL. Det er akkurat tidsnok til at man har mulighet til å finjustere dersom man føler man har noen mangler. Ellers handler det bare om å finne beina, og få bekreftet at man er akkurat der man skal være formmessig!

Det blir en veldig god konkurranse, hvor det er nesten 40 damer som står på startlisten – noe som betyr at til begge konkurransene blir det kvalifikasjon. Jeg gleder meg til å få startnummer på ryggen igjen og endelig konkurrere litt igjen!

Oppdatering føler etter Frankrike!

9 uker igjen til OL                                                 (Oppdatert 07.06.2021)

Treningen går som planlagt, og jeg er mer eller mindre i rute til OL!

Forandringer i den opprinnelige planen

Den opprinnelige planen var at det skulle være EM om 2,5 ukes tid i Hviterussland.

Grunnet den politiske situasjonen i Hviterussland ble EM flyttet til høsten, foreløpig til en ukjent lokasjon. VM, som skulle gå i november i Turkmenistan har også blitt flyttet til en foreløpig ukjent lokasjon, også av politiske årsaker. Er det noe jeg har lært det siste året er å være omstillingsparat! Derfor går treningen videre som planlagt, og alt mitt fokus er lagt inn mot OL som er rett rundt hjørnet.

Siden EM ble flyttet, som skule være mitt siste oppkjøringsløp til OL, skal jeg i stedet til Frankrike 9-11.juli som siste prøvelse. Det kommer til å bli en fin konkurranse, uten for mye stress med reising, isolasjon og testing.

Vaksinasjon

Som kanskje mange har hørt om, har Olympiatoppen mottatt et visst antall vaksinasjoner fra IOC, slik at de aller fleste utøvere og støtteapparat kan komme fullvaksinert til Tokyo. Et godt initiativ, for å vise at vi alle ønsker et trygt og sikkert OL, både for vår egen del, men også for Tokyo sin egen befolkning. Jeg har selv vært veldig i tvil om dette var noe jeg kunne klare å få til – da det ville bety at jeg måtte reise til Oslo for å få vaksinen – ikke bare en gang, men to ganger. Både flyreisen, karantenereglene skulle veie opp for om det var den tid vært – både på kort og lang sikt. Etter en kortere samtale med både trener, NCF og Olympiatoppen bestemte jeg meg for at det ville være en god ide. Heldigvis er det kun 3 dagers karantene som utøvere som skal til Tokyo, og det er fortsatt lov til å trene ute. Min største «frykt» for å ikke være vaksinert innen Tokyo var risikoen for å bli satt i isolasjon dersom min app skulle vise at jeg har vært i nærkontakt med en som har blitt smittet – en risiko jeg absolutt ikke vil løpe inn i. Dersom sitter jeg faktisk i skrivende stund på flyet til Oslo, hvor jeg skal tilbringe 3 dager i hjemmeisolasjon, en dag med vaksine, og direkte retur til Mallorca dagen etter. Prosedyren gjentas igjen om 3 uker for å kunne få dose nummer 2.

Selv har jeg ikke vært i Norge på 1 års tid, så selv om det blir en ekstremt kort tur, gleder jeg meg til å kunne merke norsk luft og kunne se igjen min familie!

Nations Cup i Hong Kong                                              (Oppdatert 16.05.2021)

Søndag 16.mai var det endelig tid til å reise til den første avdelingen i sesongens Nations Cup (tidligere kalt verdenscup)!

Det var en lang reise, hvor vi (jeg og min trener Kenneth) startet fra Mallorca søndags morgen og landet mandagsettermiddag i Hong Kong tid.  Reisen var: Mallorca – Madrid – Doha – Hong Kong.

Det var egentlig en ganske ukomplisert reise, dog mye venting, mange PCR-tester, mange papirer som skulle vises, kopieres, bekreftes. Totalt brukte vi 7 timer på å komme ut fra flyplassen. På en uke ble det til 7 PCR tester!

Life Bubble i HongKong

Smittekontrollen i Hong Kong er veldig god. I følge dem selv er det null smittede i øyeblikket, uten at jeg har sjekket opp om dette stemmer. Alle ryttere og ledere ble satt i «karantene» når vi kom, i den betydning, at vi levde i «Life Bubbles». Dette betydde, at vi kun fikk lov ti å oppholde oss på hotellrommet eller på banen. På hotellet skulle alle være alene, og ingen besøk på rommene var tillatt. All mat ble levert direkte utenfor hotelldøren. Det var vakter ved hver etasje, som sørget for at regler ble overholdt, samt sørge for at man kun gikk bruke heisen når ingen andre var i den. I tillegg ble man møtt av flere vakter nede på gangen, som passet på at man gikk direkte inn i sin buss, og nasjoner ikke ble blandet.  Selv om avstanden mellom hotellet og banen kun er 700 meter, skulle alle transporteres i buss for å unngå kontakt til lokalbefolkningen.

Det var en veldig annerledes, men lærerik situasjon! Og en god forberedelse på hva som eventuelt kan vente oss i Japan. Selv om jeg tror (og håper) at reglene er litt midlere, da man blir ekstremt isolert.

Personlig var det litt utfordrende de 2-3 første dagene, men klarte å vende situasjonen til det bedre og til slutt fungerte det egentlig veldig fint når man fant en rytme som passet til en selv!

Omnium

Omnium ble kjørt lørdag 15. mai. Heldigvis tidsnok til at jeg hadde fått vennet meg til tidssonen, varmen og livet i en boble.

Konkurransen var en stor opptur og suksess for meg! Resultatmessig har det aldri vært bedre, med en sølvmedalje til Nations Cup! Det er første gang jeg vinner en medalje i disiplinen omnium – så jeg er mildt sagt kjempefornøyd med denne plasseringen, og ikke minst, prestasjonen min!

Scratch:

Første løp var bare fantastisk! Den regjerende verdensmesteren, Yumi fra Japan, var klart storfavoritten til å vinne. Jeg hadde brukt mye tid på å forberede meg mentalt kvelden før, og brukt mye tid på å dra utnytte av de redskapene jeg har fått fra min mentaltrener tilbake i tiden.

Jeg var klar til å ta kontroll over løpet på min måte, og sykle på mine premisser. Da det manglet 1,5 omgang til mål, og alle satt og tittet på hva verdensmesteren ville, angrep jeg – og kjørte meg fullt ut. Det resulterte i maks utbytte fra første løp, hvor jeg vant med flere meter foran Yumi! Det var gøy og glad blod på tann!

Tempo:

Tempo er alltid et brutalt løp. Jeg var offensiv i starten, og gikk etter å overraske, kontrollere og vinne! Jeg var kanskje litt vel overivrig, og brente av litt for mye krutt i starten. Jeg klarte likevel å kapre 4 poeng, som ga meg en finfin 3. plass, og jeg lå dermed som nr. 2 samlet.

Eliminasjon:

Dette var et løp jeg har hatt det litt opp-og-ned med. Jeg var forberedt på at det ville være et hardt løp fra start, med tette passeringen og mye dytting. Tette passeringer og dytting har jeg hatt litt problemer med før, men jeg har jobbet mye med det siden siste løp i Belgia, og fikk endelig vist hva jeg har lært! Allerede ved første eliminering fikk jeg ut Verena fra Østerrike, som å nr. 3 bak meg, ved å sykle tett og sperre henne inne. Deretter fikk jeg Sharakova fra Hviterussland til å gå i panikk med en ulovlig passering nede på banen, slik at hun også ble eliminert ut. Aldri før har jeg vært så smart og hatt så mye mentalt overskudd i eliminasjon, så det var gøy! Endte med å bli nr. 2, etter verdensmesteren Yumi.

Poengløp:

Poengløp er jo en av mine styrker! Jeg var oppsatt på at det skue kjøres som et spurtløp, hvor ingen fikk tatt runder. Det var to store konkurrenter i akkurat dette, da både Spania og Hviterussland er to typiske ryttere som helst vil ta runder, fremfor å spurte. Og man får flere poeng for en runde enn en spurt – så det var viktig for meg å holde feltet samlet. Løpet ble kjørt som et spurtløp, hvor mitt mål var å bevare min 2. plass. Jeg fikk kjørt taktisk godt, fikk hentet de poengene jeg skulle, og holde de rytterne bak meg som jeg skulle.

Resultatet ble derfor en fantastisk sølvmedalje som jeg nå kan ta med meg hjem!

Bortsett fra et fantastisk resultat og en kjempegod opplevelse, har det vært en lærerik reise, med tanke på hvordan livet med Covid-restriksjoner er, hvordan jeg selv blir påvirket av jetlag og hvordan min mentale forberedelse til en konkurranse optimalt kan gjennomføres.

Neste nå blir EM i Hviterussland om ca. 6 uker!

Nå er det snart tilbake til Mallorca for å fortsette den gode, harde og intensive treningen for å bli enda litt bedre og skarpere!

Belgian Open Track Meeting                     (Oppdatert 18.04.2021)

Corona-situasjonen fortsetter med å prege løpssesongen. Den opprinnelige planen var at den første Nations Cup (tidligere kalt World Cup) skulle gå i Storbritannia. Denne ble dessverre avlyst grunnet situasjonen i Storbritannia.

Heldigvis har jeg lært at man skal være fleksibel og omstillingsparat i disse dager. Det ble derfor besluttet at vi i stedet skulle reise til Gent, Belgia helgen 16-18. april for å konkurrere i et UCI CL1-løp (som er hakket under Nations Cup).

Veien til Belgia var ikke den lettest. 2 kansellerte fly, ombooking av hotell og bil utallige ganger og mange frustrasjoner med planlegging underveis. Ikke minst kom vi til en stengt bilutleining – men til slutt kom vi heldigvis i mål!

Belgia 16-18. april

Onsdag 13. april kunne jeg og min trener, Kenneth, sette oss på flyet fra Palma retning Brussel.

Det var noen harde dager i vente, da «alle» ville til Gent, noe som var forventet. Alle banerytterne som så frem til Nations Cup, som ble avlyst, og alle valgte samme plan som meg (overraskende nok!).

Konkurranseplanen så derfor slik ut:

Fredag:

1. Kvalifikasjonsløp til scratch og poengløp.
2. Finale scratch
3. Finale poengløp

Lørdag:

1. Kvalifikasjonsløp til omnium
2. Scratch – omnium
3. Tempoløp – omnium
4. Eliminasjon – omnium
5. Poengløp – omnium

Det er en utrolig annerledes situasjon. Vi er fritatt fra karantene i Belgia når vi skal konkurrere. Dvs. vi er fritatt karantene på veien mellom banen og hotellet, samt på banen. Ellers er det karantene. Man skal testes jevnlig, enten PCR eller quick-test. Maten pakkes i bakker og man spiser på rommene sine eller et annet isolert sted uten andre til stede. Man tilhører sin egen «boble», som man ikke unnviker. For meg betyr det at det kun er meg og min trener – og kun oss to hele tiden.

Det er en veldig rar tid vi er i, men man lærer å tilpasse seg og får det beste ut av enhver situasjon.

Fredag 16. april – kvalifikasjon + scratch finale + poengløp finale

Nivået var mildt sagt skyhøyt. Normalt er det 1 rytter fra de beste nasjonene som stiller, men nå var det de beste rytterne fra verden som stilte til start. 48 ryttere var påmeldt etter begrensning fra arrangør. Kun 24 kom videre til finalen. Jeg var en av de «heldige» 24 som klarte å komme meg til finalen etter en tett og hard kamp!

Videre gikk det ikke helt resultatmessig i hverken scratch eller poengløp. Ble hhv. nr. 8 og 12 – noe som selvfølgelig var litt skuffende på papiret. Likevel fikk jeg endelig merket nivået på kroppen, hvor snittfarten ligger på 50km/t. Jeg har fått analysert løpene godt, og sett hva jeg gjør bra – og hva som kan forbedres. Viktig læring frem mot de viktigste løpene!

Lørdag 17. april – kvalifikasjon og omnium finale

Det var mye en gjentakelse fra gårsdagen. En hard kvalifikasjon for å komme seg videre, noe jeg kom godt igjennom ved å vinne mitt eget heat.

Dog ble finalen en hard kamp – hvor jeg igjen ble gjort oppmerksom på mine mangler og styrker. Ikke en flott dag resultatmessig da jeg endte som nr. 16. Men jeg tar læringen med meg videre, ser på hva jeg har gjort med objektive øyne, og vil lære av mine feil og styrke mine sterke sider! Vi fikk filmet noen av løpene, og kan se det er mye som kan forbedres iht. plassering i felt og taktikk!

Neste konkurranse, hvis alt går etter planen, er Nations Cup i HongKong! Jeg krysser fingrene for at alt går som det skal, og at vi kan fortsette løpssesongen uten flere avlysninger!

Året 2020 – et år som aldri vil glemmes!                      (Oppdatert 23.12.2020)

2020 har vært et annerledes år, og et år som var langt fra forventet av noen av oss.
Året 2020 har bydd på utfordringer, nytenkning og bli bedre kjent med seg selv.

2020 har for meg i bunn og grunn vært et godt år, til tross omstendighetene.

Jeg vil dra frem noen få høydepunkter:

1. BRONSEMEDALJEN til VM i slutten av februar
2. 3. plass sammenlagt i verdenscupen sesong 2019/2020
3. 4 x 1.plasser til UCI-løp

Totalt har jeg i år syklet 8 (!) konkurranser, vært på pallen 5 ganger, hvoràv en gang var bronsemedalje til VM og de resterende 4 gangene var UCI-seire.

Året 2020 oppsummert fra A til Å:

Året 2020 startet med en reise til Canada i slutten av januar, som var siste runde av verdenscupen, sesong 2019/2020 Her fikk jeg bl.a. sikret min 3. plass sammenlagt i verdenscupen – noe som var enormt stort!

Videre var det oppkjøring på Mallorca i februar, for å forberede meg til VM på banen. 2 gode uker, med mye banetrening sammen med Irland og Tsjekkia - som også befant seg på Mallorca samtidig. 

I slutten av februar var det til til VM i Berlin.
VM gikk over all forventning – hvor jeg fikk både VM bronse og sikret meg en plass til OL!

Etter VM tok jeg en tur til Malaga – på sykkelferie 😉 Og ante fred og ingen fare!

Tiden ble brukt til å sykle i fjell, nyte solen og planlegge sesongen frem til OL.

Noe som så ut som en hektisk tid, med mange reiser, mye trening og fult fokus på oppgaven!

Dagen etter jeg kom hjem fra Spania, ble verden snudd opp-ned. Danmark stengte ned. Det ble noen tunge måneder, hvor hodet skulle omstilles. Banen ble stengt. Treningssentrene ble stengt. Verden forandret seg.
Heldigvis var været godt nok til å kunne sykle ute. Det ble tilbrakt mange timer på de danske landeveiene, samtidig som det ble investert i en squat-rack og 200 kg med vekter hjemme hos min trener, Kenneth.
Treningen skulle jo fortsette, og tiden skulle utnyttes til å bli bedre og sterkere. Det var ikke tid til å deppe eller ligge i senga og se Netflix.
Fra mars til mai tilbrakte jeg kun tid i min kjellerleilighet i Danmark, og sammen med min trener – som var mer eller mindre den eneste jeg så og trente med i 3 måneder.

Vi begynte med nye spennende prosjekter – blant annet å lese og lære om hvordan kvinner syklus og hormon balanse påvirker prestasjonen – og i hvilke faser man har størst utbytte og mest glede av å trene styrke, hard intensitet og lav intensitet.

Likevel var det hardt for psyken, og i juni dro jeg hjem til Norge i 5 uker. Planen var 2 – men jeg hadde så utrolig mye bruk for en forandring i hverdagen. Treningen fikk jeg gjort i det norske fine sommerværet, samtidig som jeg fikk bruke et utendørs-gym i Drammen. Aldri har jeg vært hjemme så mange uker i ett strekke - selv om det så ble den eneste reisen hjem i 2020.

Da jeg kom tilbake til Danmark etter Norgesturen visste jeg at noe måtte gjøres, og at jeg ikke kunne fortsette treningen på samme måte som før i Danmark.

Jeg besluttet meg, i samråd med Norges Cykleforbund, Olympiatoppen og min trener at jeg ville flytte til Mallorca ut resten av året.
20. august gjorde jeg det. Og jeg har ikke angret siden.

Etter jeg kom til Mallorca, fikk jeg muligheten til å konkurrere i både Tsjekkia og Barcelona, hvor jeg vant begge UCI-konkurransene. Dessverre kunne jeg ikke være med i EM, grunnet hensyn til smittevernsreglene fra Norge sin side.

Jeg er i skrivende stund på Mallorca, og blir her over jul og nyttår.

Mallorca har gitt meg så utrolig mye – så mye glede, så mye treningsglede. Miljøet her er fantastisk – vi er en gruppe av profesjonelle baneryttere fra Irland, Bulgaria og lokale som trener sammen, hjelper hverandre og skaper et godt miljø.

Vi trener fast sammen på banen i Palma, har gode økter ute på de milelange spanske veiene og bruker treningssenteret som Irland har i en stor garasje.

Sammen med min trener, som tilbringer mye av tiden her sammen med oss, får vi skapt en kvalitetstrening jeg tidligere aldri har hatt muligheten til.

Hvis planen lykkes, blir jeg her frem til OL – og bruker all tid på oppkjøring her.

Det er en plan jeg er veldig glad for – og jeg har virkelig merket at atmosfæren og miljøet her har vært akkurat det jeg trenger.

Da Sola ikke er klar, og Ballerup fortsatt er stengt på ubestemt tid - finnes det ikke et bedre sted for meg å være enn Malorca.

2021

Jeg ser frem til et spennende år 2021, hvor Norge får sin første innendørsbane, jeg skal delta i mitt første OL i Japan, samt mange, mange gode stunder på sykkelen. Jeg gleder meg enormt mye til 2021, og tror det blir et spennende, innholdsrikt og utfordrende år!

Med dette ønsker jeg dere en riktig god jul og godt nyttår!

EM er avlyst, og sesongen 2020 er over!                      (Oppdatert 03.11.2020)

En uke innen første konkurransedag i Bulgaria, hvor elite EM avholdes i år, ble EM-drømmen kansellert.

Helt siden jeg kom til Mallorca i slutten av august, har fokuset vært på EM som skulle være i midten av november. Dog må jeg nok innrømme at avlysningen ikke kom som en overraskelse på meg. Min tur til Polen, som skule være en oppkjøringstest til EM, ble avlyst dagen innen avreise. Flere land lukker ned og flere restriksjoner kommer igjen.

På den ene siden har jeg full forståelse for avgjørelsen som ble tatt for meg. Det er stor smittespredning for tiden, og jo flere forskjellige mennesker som møtes, jo større sjanse er det for å spre smitte. Jeg ønsker ikke å hverken bidra til økt spredning eller selv bli syk. Det er mange andre viktigere og større konkurranser jeg ser frem imot, og hvor jeg håper at verden blir mer eller mindre normal igjen.

På den andre siden har jeg den litt mer egoistiske sykkelrytter siden i meg, som elsker å konkurrere, og som hater å se at det blir kjørt konkurranser uten at jeg er til stede. Selvfølgelig blir man litt sjalu og skuffet når man ser de andre konkurrere og kjempe om de medaljene jeg drømmer om.

Men igjen, risikoen for at hele EM blir avlyst, risikoen for at man blir smittet i Bulgaria eller risikoen for at noen av de jeg står nær blir smittet, er verre enn at jeg må vente et halvt år med å putte startnummer på ryggen.

Året 2020 har vært litt av en berg-og-dal-bane. Uansett hva, så er jeg glad for at jeg endelig har fått et konkret svar, og jeg har noe konkret å forholde meg til.

Det blir ikke flere konkurranser i 2020. Det blir ikke flere reiser i år. Det blir ikke mer planlegging eller undring over når jeg skal spisse formen. Resten av året kan bli brukt på å bygge enda bedre grunnform og stå enda skarpere for 2021. Og det blir nok ikke noen flere løp før tidligst februar neste år. Det kan jeg forholde meg til, og leve med.

Jeg er glad for alt hva 2020 har gitt meg, og fortsatt vil gi meg.

Jeg vant min første VM-bronse. Jeg kan endelig kalle solskinnøyen Mallorca for mitt hjem. Og jeg har, tross alt, fått kjørt og vunnet 2 UCI-konkurranser i høst. Jeg er det beste stedet hvor jeg kan være, med et fantastisk godt miljø rundt meg. Om det er et år hvor jeg ikke kan reise eller konkurrere, så er jeg det perfekte stedet. Et sted som gir meg alt hva jeg har bruk for, og et sted hvor jeg har lyst til å være, uten behov for å reise og trene noen andre steder.

Livet på Mallorca del 2                                                    (Oppdatert 29.10.2020)

Så er det ca. 7 uker siden sist jeg var ute for å konkurrere. Planen var egentlig at jeg skulle til Polen denne uken, men det ble dessverre avlyst i siste liten. Det var nok til alles beste ut fra forholdene.

Heldigvis er jeg ved godt mot og holder treningsintensiteten oppe! Jeg føler meg utrolig heldig som kan være på Mallorca i denne perioden nå som jeg ikke har mulighet til å reise og konkurrere så mye som før. Selv merker jeg ikke så mye til restriksjonene som er her, og treningen går for fullt.

Forholdene er det ingenting å si på – ei heller på treningsmotivasjonen!

Det er så å si fri tilgang på bane, og det er alltid en blid og motivert gjeng som dukker opp. Jeg her heldig som har eget sted å trene styrke (garasjen til Cycling Ireland) - og alle som har vært på Mallorca, vet jo hvilke veier, natur og vær solskinnsøyen kan tilby!

Treningen går som smurt.

Konkurranser og reiseplaner er det værre med.

Ut ifra den originale planen så går EM i Bulgaria om 2 uker. Enn så lenge så er arrangør optimistisk. På mange måter håper jeg jo virkelig at EM blir til noe – og at Norge vil sende meg. Jeg føler jeg har fått trent utrolig bra, motivasjonen har vært god hele tiden, og jeg ønsker virkelig å kjempe om en medalje.
Det er ikke bekreftet ennå at jeg får lov til å reise, pga. fare for smitte og helse. Men samtidig så ser jeg at flere og flere arrangementer blir avlyst, og flere og flere land lukker mer og mer ned.

Idrett er viktig. Selv i en tid som denne. Men smittevern er enda viktigere. Det handler om å finne den rette balansen, og ta alt til sin tid. Uansett hva som skjer, så vil jeg fortsette min jobb som idrettsutøver med å forberede meg til det største målet – OL i august 2021. Samtidig som jeg vil være en god samfunnsborger og sørge for å bidra til et godt smittevern.

Livet på Mallorca                                                                               (oppdatert 10.10.2020)

Etter å ha vært på Mallorca i ca. 1,5 måned nå, så må jeg nok innrømme at det er rett og slett drømmestedet jeg har havnet. Enn så lenge er jeg storfornøyd med alt – selv om det sikkert hadde vært en fordel at jeg kunne litt mer spansk enn de 5 ordene jeg hittil har lært. Butikken er litt utfordrende til tider, men det kommer seg. 

Dagene går unna, litt for fort til tider. Jeg forstår spanske-tider nå, tiden flyr og jeg rekker kun halvparten av hva jeg kunne tenkt meg.

Dagene går i trening. Trening er første-prioritet, og selvfølgelig derfor jeg kom hit.

Noen dager med dobbel-økter, andre dager med kun en trening om dagen, og en sjelden gang helt fri. I tillegg kommer det sedvanlige med tøying, massasje, foam-roller, treningsanalyse, treningsplanlegging ect., i tillegg til at jeg prøver å presse inn 20 timers normal jobb.

Banetreningen

Vi har fått en kjempegruppe på banen, hvor vi trener fast sammen ca. 3 ganger i uka. Vi er en god, blandet gjeng med utholdenshetsryttere og en sprinter. Både elitedamer og elitemenn, fra Irland, Bulgaria og Mallorca. Banen i Mallorca er perfekt, med tilgang til mange treningstimer, samt at vi har vår egen scooter. Gjengen fungerer bra sammen, og jeg trives med en gruppe som har like stor treningsiver som meg selv – alle vil bli bedre, og alle bidrar med positiv energi og godt treningsmot. Ikke mist synes jeg det er hyggelig at noen av rytterne kommer til trening selv om de har treningsfri, for enten å ta tider, kjøre scooter eller bare henge. Det er et miljø det er fett å være i!

I tillegg for jeg lov til å være med på de øktene jeg har lyst til med landslaget til Mallorca – noe jeg setter stor pris på! Det er gøy å få lov til å være med de lokale, og det er en god gjeng som er lydhøre på sin trener og yter sitt beste. De beste guttene gir meg også mer enn god nok matching.

Hadde jeg bare hatt uendelig med krefter, så hadde jeg sikkert trent her på banen hver dag, flere ganger om dagen!

Landeveien

Landeveien er jo bare fantastisk. Jeg kunne ikke drømt om bedre veier, flottere utsikt eller et mer fantastisk vær. Jeg kan stå opp hver morgen og glede meg til å komme meg ut på sykkelen, enten om det er alene eller med noen av de andre jeg har blitt kjent med her nede. Treningspartnere på veien er det hvert fall nok å velge av! Jeg elsker kombinasjonen av å kunne sykle flatt, sykle bakker, sykle småveier og store veier. Og siden det er nesten tomt for turister, er det ingen trafikk. Nevnte jeg solen som gjør at man bare vil sykle og sykle, mil etter mil? Kunne man tenke seg noe mer?

Styrketrening

Treningssentre er det nok litt mangel på her på Mallorca. Utvalget er ikke særlig stort, samt at de er overpriset i forhold til åpningstider og utstyr. Så heldig som jeg nå er, så har Team Irland laget sitt eget gym i en høy garasje, som jeg får benytte meg av. Og det fungerer utmerket. Døgnåpent, men man skal bare koordinere så man ikke forstyrrer hverandre i treningen. Og de har det man har bruk for av utstyr. Selv om det så betyr at jeg som regel, med mindre Kenneth er her, trener styrke alene. Noe som også er OK i seg selv, så kan man styre musikk og gjøre sitt i fred og ro 😊

Hverdagen er kanskje ikke så annerledes fra hva jeg ellers har, men likevel er det helt annerledes.

Tempoet på Mallorca er stille og rolig, og det er ingen stress med noe som helst. Det smitter. Man tar ting som det kommer, og lever dag for dag.

Miljøet er helt annerledes. Motivasjonen man får fra de andre betyr enormt mye.

Ikke minst, så har det betydd mye for meg personlig  å komme meg til mitt eget lille hus med hage, samt ha et klima som gjør at det er lett å sykle dag inn og dag ut. Især når man ikke vet hvor mye reiseaktivitet det blir fremover, er jeg glad for at jeg er det perfekte stedet hvor jeg har alt tilrettelagt for at jeg kan få trent det jeg har bruk for når jeg har bruk for det ed motivasjonen i godt behol.

Det blir nok det beste året i mitt liv – enn så lenge!

Hva betyr miljøet på prestasjon og motivasjon?               (Oppdatert 21.06.2020)

For litt over 3 uker siden bestemte jeg meg for å dra hjem til Norge. En impulsiv, men nødvending beslutning (les mer om det i innlegget; Livet er ikke en dans på røde roser).

Tiden i Norge har gitt meg tid til ettertanke og refleksjon. Mens jeg har vært hjemme har jeg hatt noen fantastiske treningsmuligheter og trent med flere forskjellige. I tillegg til at jeg har bodd hjemme hos mamma og pappa, som har overøst meg med kjærlighet og oppmerksomhet.

Jeg har blant annet trent med Drammen CK, Eiker CK, proffsyklist Emilie Moberg, NCF landeveis jentene, elite roer Siri-Eva Kristiansen. Jeg har trent styrke ute på terrassen til PT Monica Ingebrigtsen og hatt mulighet til å trene på Akropolis Marienlyst. I tillegg har jeg fått behandlinger av naprapat Thomas Arnesen.
Trener Kenneth Berner har også vært en uke på besøk.

Jeg har fått trent bra med styrke og mye bra på sykkel. Flatt, bakker, kupert og det Norges terreng ellers har å by på.

En ting er at været har vært fantastisk. En annen ting er miljøet.

Uansett hvor jeg har trent og hvem jeg har trent med, har jeg storkost meg. Et miljøskifte jeg trengte. Det har også gitt meg tid til å reflektere og tenke på hvor mye miljøet man er i har å si. Og da mener jeg hele miljøet man er omgitt av; både treningsmiljøet, men også i hverdagen.

Det å være toppidrettsutøver er ikke enkelt.
Især ikke i en idrett man er alene om i Norge. Som banesyklist har jeg bruk for spesifikk trening rettet mot min disiplin om jeg vil bli best. Det kan skape utfordringer når det gjelder å finne andre å trene med. Jeg har måtte gå på kompromiss med mitt eget program når jeg har vært i Norge. Ikke på alle øktene, men på noen av dem. Det var vært OK.

Det har vært OK fordi treningsutbyttet jeg har fått ved å gå på kompromiss har vært mye større enn om jeg skulle trene alene. Jeg har fått syklet litt lengre intervaller i en litt lavere sone enn ellers på noen av øktene. Jeg har syklet mye bakker med en mye lavere tråkkfrekvens enn hva jeg eller har gavn av i forhold til banen. Men jeg har presset kroppen optimalt og min treningsglede har vært 100 %.

Et godt treningsmiljø gir gode resultater. Enten det er for barn og unge, mosjonister eller eliteutøvere. Et godt miljø fremmer treningsglede, engasjement og stå-på-vilje.

Et godt miljø danner grunnlaget for god trening. Et godt og trygt miljø skaper gode rammer for utvikling på alle nivåer. Et miljø hvor man føler seg trygg og man kan komme akkurat som man er.

For meg handler godt miljø om at det skal være et sted hvor man kan komme uansett dagsform. Enkelte dager har man kanonbein. Andre dager er beina råtne, og man har bruk for en hjelpende hånd for å komme igjennom treningen.

Et godt miljø handler om å møte engasjerte og smilende mennesker. Et sted hvor man blir sett. Et sted hvor man merker at alle vil bli bedre, og hvor motivasjonen til å presse seg selv smitter over på hverandre. Et sted hvor man gir hverandre high-five etter hvert eneste intervall, en klapp på skulderen, et smil. Et sted hvor man motiverer hverandre, og man har lyst til å sykle litt mer og litt hardere.

Et godt miljø handler om at man blir respektert for den man er og et sted hvor det er rom for å bli bedre. Et sted hvor man kan få hjelp til å bli bedre, og hvor det er lov til å feile.

Et godt miljø handler også om at man vet at man kan si i fra, og man blir ventet på. Enten om det er fordi man har en defekt, må ha en tissepause eller påfyll på flaska.

For meg personlig har det å komme hjem handlet om å være omgitt av mennesker som gir meg noe. Gir meg lyst og glede. Jeg har elsket alle intervallene jeg har syklet, fordi det har vært god stemning, og alle har vært innstilt på at økten skal gjennomføres hardt og godt. Humøret har vært høyt, og uansett hvor mye syre det har vært i beina, har man gitt hverandre high-five, og gledet seg til neste intervall.

Jeg blir møtt med en annen form for respekt, og merker at de jeg møter og trener med, er stolte over at jeg, som Drammens-jente og OL-kvalifisert utøver, kommer og er med. Det jeg har oppnådd og ønsker å oppnå, blir satt pris på.

Et positivt miljø, hvor man pusher hverandre, heier på hverandre, og kan stole på hverandre er gull verdt – uansett nivå og ambisjoner.

Toppidrett – er det en riktig jobb og er det fulltidsjobb?    (Oppdatert 10.06.2020)

NRK Sport sendte i 2017 1549 timer, nesten 30 timer sport i uka. Det er da kun NRK. Tall fra TV2 ect. har jeg ikke funnet.
Nordmenn elsker sport, og vi er generelt en stor sportsnasjon.

Antallet timer som går til sportssendinger hos NRK har økt jevnt de siste par 10 årene. I 2002 f.eks. var det «kun» 832 timer i året, en økning på underkant av 50 %.Og ikke minst alle nye sportskanaler som har kommet de siste par årene.

Det å være toppidrettsutøver er mer enn bare å trene og konkurrere.
Vi er «underholdning» på TV og live. Vi sørger for at folk hjemme har noe de kan se på, heie på og skape en form for nasjonalfølelse. Vi sørger for å vise flagget stolt fram, og vi kjemper for å få spilt vår nasjonalsang når vi står øverst på pallen. Vi setter Norge på kartet og er ansiktene utad.

Vi er forbilder for unge, og viser at sport er moro.
Vi inspirerer mosjonister til å trene, og til å trene hardt, så de kan sammenlikne sine tall og verdier med oss.
Vi er ambassadører for ulike bedrifter, og viser deres bedrift, produkter og holdninger stolt frem.

Det å være toppidrettsutøver er en jobb, og en viktig jobb i samfunnet.

Bortsett i fra dette, består selve livet av trening, reising, konkurranser og forberedelser.

Selv trener jeg i snitt 20 timer i uka, alt varierende fra 15-30 timer. Altså er antallet rene treningstimer under snittet til en alminnelig arbeidsuke på 37,5 time. Hvis man så på jobben som kun trening.

Toppidrettslivet består av så mye mer. Trening og konkurranse er en ting. Reising er en annen. Men det kommer også restitusjon inn i bildet. Både aktiv restitusjon i form av tøying, massasje ect. Passiv restitusjon som faktisk er å ligge på senga og bruke minst mulig krefter.

Det består av forberedelser; mental trening, spise riktig og korrekt mat.

Og det består av å sørge for å ha en viss balanse i økonomien; pleie og vedlikehold av sponsorer.

Hvis jeg har to treningsøkter på en dag, rekker jeg ikke noe annet den dagen. Selv om jeg kan ha 1 times morgenøkt fra kl. 8-9, og neste trening først er kl. 13, består timene fra kl. 9-13 i å slappe av. Bare det å gå til butikken og handle inn gjør at jeg er mindre restituert og mindre klar til økt nr. 2. Det høres ekstremt ut, men det tar unødvendige krefter, krefter som skal brukes til å bli en bedre banerytter. Hva kan man gjøre i mellomtiden? Utenom å sove, se serier ect, så brukes tiden f.eks. til planlegging av trening og kost eller mentaltrening. Eller i min situasjon, noen få timer med hjemmekontor.

Hva ville en verden uten sport være?

Jeg tror det ville vært en noe gråere og kjedeligere hverdag.

Vi som idrettsutøvere blir satt stor pris på når vi er på skjermen, men jeg føler ofte at vi blir glemt i hverdagen. Idrett blir ofte nedprioritert. Men for at vi skal kunne underholde på TV-skjermen, for at vi skal kunne få nasjonalsangen spilt på høyttalerne og få heist det norske flagget, kreves det at vi kan utøve vår jobb 100 %. Det krever at vi som utøvere også kan få lønn, da det er en reell jobb.

Det krever at vi kan få plass til å trene, enten om det er på en sykkelbane, ute på landeveien eller i svømmehallen. Vi jobber aldri fra kl. 8-16. Vi jobber fra kl. 0-24. Og vi klager sjelden på vilkårene vi lever under.

Jeg håper idretts-Norge for øynene opp for betydningen idrett har og ønsker å være med på å kunne løfte opp oss utøvere, så vi kan prestere enda bedre!

Hva er talent?                                                                    (Oppdatert 01.05.2020)

Selv om jeg «kun» har vunnet en bronsemedalje til VM, har medaljer fra verdenscup, vunnet verdenscup sammenlagt, vært Norgesmester 61 ganger ++, har jeg før hørt at jeg ikke hadde noe talent.

Jeg har alltid ment og trodd at man kan klare det man har lyst til, hvis man virkelig vil.

Selv om sport er en brutal verden, da det faktisk er kun én som kan lykkes der og da, er ingenting umulig.

Jeg husker når jeg meldte meg inn i min første sykkelklubb, og jeg var helt fersk. Jeg fikk vite at jeg var «for gammel» til å bli elitesyklist. Jeg var 16 år.

Jeg husker jeg tenkte at den mannen vet ikke hva han snakker om, og jeg skal vise han, at jeg kan komme på landslaget hvis det er det jeg vil. Året etter, som andreårs junior, fikk jeg sjansen til å være på landslaget på landeveien.

Siden den gang har jeg så byttet gren fra landevei til bane.

Når jeg startet med bane, fikk jeg vite at jeg skulle være forberedt på at jeg kanskje aldri ville klare å kvalifisere meg til VM. Nivået var så høyt, og jeg var så langt fra.

Det var i 2011. Det tok meg godt 6 år å klare det, men 2017 kvalifiserte jeg meg og syklet mitt første VM. I 2020 tok jeg min første VM medalje.

I 2012 fikk jeg vite at jeg ikke hadde talentet på min side til å bli en elitesyklist på banen.

Den gangen var jeg 20 år. Jeg trodde talent betydde at jeg ikke var sterk nok. At min kondisjon var for dårlig, min teknikk på sykkel ikke var bra nok og at jeg ikke visste hvordan man spurtet.

Det var sant. Jeg hadde færre watt i beina, jeg visste ikke hva spurt var og jeg satt kanskje ikke på pent på sykkel. Heldigvis hadde jeg lyst og mot til å trene hardt og strukturert.

Hva er egentlig talent?

Store Norske Leksikon sier at «talent brukes vanligvis om en persons iboende evner og muligheter til å kunne utvikle ferdigheter innenfor bestemte funksjoner».

Jeg vil mene og påstå at jeg har enormt med talent. Jeg har hatt og har evnen til å utvikle mine sykkelferdigheter til det som jeg har bruk for, for å være i verdenseliten i banesykling.

Noen ganger undrer jeg meg over trenere, støttepersonell, tidligere proffryttere og mosjonister sin tankegang.

Når jeg ønsket å bli god og hadde bruk for hjelp, møtte jeg en del motstand. Fordi jeg på det tidspunktet ikke var særlig god. De så på det jeg presterte der og da, men ikke de iboende mulighetene jeg hadde i meg.

De som kritiserte meg spurte meg aldri de «riktige» spørsmålene (etter min definisjon):

• Hva er du villig til å ofre?
• Hvor mye tid er du villig til å avsette?
• Hva er din førsteprioritet i hverdagen?
• Hva er det du egentlig vil oppnå og hvorfor?

Det skal sant sies at det er mange som har trodd på meg, støttet meg og hjulpet meg. Selvfølgelig er det det. Det var også en trener som så noe spesielt i meg og har utviklet meg siden.

Poenget mitt er, for alle som leser, at ingen skal la seg begrense av andre menneskers meninger om en.

Selv om jeg i tidlig 20-årene ikke hadde verdens beste selvtillit, har jeg alltid hatt en familie som har presset meg til å tro på at alt er mulig, du skal bare ofre det som kreves for det, pluss litt til.

Jeg var opplært til å være en «nerd». Når man vil noe, går man all-in.
Det gjorde jeg med sykkel.

Jeg ser utrolig mange dyktige unge ryttere jevnlig. Husk at alt er mulig, og husk at talent ikke handler om din kondisjon der og da. Men det handler faktisk om din egenskap til å klare å utvikle deg og ha lyst til det 😊

Troen på det, lysten til det og evnen til å finne hjelp de riktige plassene har vært min vei frem.

Treningshverdagen i corona-tiden (Del 1)                         (Oppdatert 05.04.2020)

Endelig er det bekreftet at OL starter i 2021, presis ett år senere enn planlagt.

Det betyr for min del at omnium i OL starter søndag 8. august 2021.

Det er god tid til å få lagt et enda bedre grunnlag for treningen. Det gir selvfølgelig også noen utfordringer, da hele året skal planlegges på nytt.

Det er hovedsakelig min trener, Kenneth, som planlegger treningen overordnet. Jeg er med i detaljene; foretrekker jeg 2 eller 3 minutters intervaller? Hvilke dager passer til intervaller/styrke/sprint osv.

Hvordan ser så treningshverdagen min ut de neste par månedene?

Det første som påvirker akkurat nå er selvfølgelig at banen er stengt, så all treningen som skulle ha blitt gjort på banen, blir gjennomført på best mulig måte ute på landeveien, hvor jeg prøver å matche gir og cadanse til hva jeg skulle ha kjørt på banen.

All fokus er rettet mot omnium, som er mitt hovedmål og den disiplinen jeg satser 100 % på.

Akkurat nå er jeg i «grunntreningsperioden», hvor det er mange timer på sykkelen med lavere intensitet. Denne perioden varer frem til vi vet når jeg kan begynne å konkurrere igjen, hvor fokus vil bli rettet mot høyere intensitet og færre timer.

Hvordan ser min hverdag ut akkurat nå?

Mandag, onsdag, fredag - dobbelt treningspass

Morgenrutine

Mandagsmorgen starter brutalt med 1 times trening på Velotron (min wattbike / treningssykkel) bestående av noen korte spurter. 

Jeg er på sykkelen senest kl. 9.00 i kjeller-leiligheten hjemme, og har 30 minutters progressiv oppvarming, før jeg har 10 sekunders all-out spurter med 5 minutters pause.

Det er typisk en elsk/hat – økt. Den er hard og effektiv. Men det kan til tider være hardt å motivere seg når man sitter alene i kjelleren, og ikke har hverken selskap eller noe å se på. I forhold til Zwift, hvor man føler man har selskap og man har andre ryttere på skjermen man kan se på og måle seg opp imot, har Velotron sitt eget program og kan ikke kobles opp til andre programmer.

Ofte er det en økt basert på disiplin, og det krever god musikk for å holde motivasjonen oppe. Ofte er tanken på hvorfor jeg trener det jeg trener (OL!), motivasjonen som får meg igjennom økta.

Formiddagen

Etter morgentreningen er det frokost, etterfulgt av 2-3 timers hjemmearbeid.

De timene jeg bruker på jobb, blir typisk ansett som «restitusjon», og jeg sitter gjerne ½ time med Recovery Boots, og ellers ligger jeg typisk i sengen og jobber.

Jeg jobber deltid for Hobbii – et online garnfirma, hvor jeg er kundeservicemedarbeider, og svarer norske og engelsktalende kunder på mail.

I tillegg har jeg et annet mindre prosjekt på gang, hvor jeg er blitt ansatt noen få timer i uken som «Social Media Manager» for en App som heter «Way of Life». Det er noen ganger en vanskelig kabal, når man trener fulltid og jobber deltid😉

Ettermiddagen

Etter lunsj, sykler jeg hjem til min trener Kenneth, som bor 25 km unna meg. Ca. 1 times rolig sykling, hvor Kenneth typisk møter meg halvveis på sykkel, så jeg får litt selskap på veien.

Det å kunne trene med Kenneth daglig, det at han er der, støtter, motiverer og hjelper, gjør treningen til en lek. Det å kunne være to om et fellesmål er utrolig inspirerende og motiverende, især når vi begge to er like engasjerte. Jeg må nok ærlig innrømme at uten hans hjelp, hadde det krevd mye mer mental energi fra min side for å komme gjennom min daglige trening.

Siden alle treningssentrene er stengt, har Kenneth investert i vekter hjemme hos seg (hos meg er det hvert fall ikke plass til slike ting, som tidligere nevnt bor jeg på ca. 15 kvm og det er fullt opp med sykler).

Ettermiddagen blir brukt til 2 timers styrketrening med fokus på benøvelser og core, etterfulgt av ½ times tøying.

Aften

Etter at jeg har blitt kjørt hjem av Kenneth, etter å ha spist middag med Kenenth og hans kone, Mette, vil jeg alltid analysere dagens trening og forberede meg til hva som skjer neste dag.

Typisk avslutter jeg kvelden med 1-2 timers jobbing igjen, før jeg slår av lyset ca. kl. 22.00.

Tirsdag og Torsdag - intervalldag

Torsdag er en dag som normalt blir brukt på banen, men som nå blir brukt på landeveissykkelen ute.

Morgenrutine

Morgenen blir satt av til jobbing - helst 4 timer, så det kan komme litt penger inn :)

Ettermiddagstrening

Etter lunsj-tider er det tid til trening, hvor jeg møter Kenneth for intervaller ute på landeveien.

Det er typisk 3 timers intervalltrening, med en god, lang oppvarming og en god nedkjøring.

Intervallene kan variere en del, men det er typisk AT eller VO2-max, bestående av alt fra 2 til 5 minutters intervaller, som gjentas X antall ganger. Selve intervall-økta varer i ca. en time med aktive pauser.

Når jeg kommer hjem, er det tid for restitusjon, som består av 20 minutter på foam roller, ½ time tøying eller yoga, samt ½ time med Recovery Boots på mens jeg analyserer dagens økt.  

Resten av kvelden blir brukt på avslapping, da selve treningen pleier å være så hard at det ikke er energi til å gjøre noe mer resten av dagen.

Lørdag og søndag - lange treningsturer

Helgen ligner alle andre dager for min del. 

Begge dagene starter med trening sammen med Kenneth.

Lørdagen er ofte en dag som inkluderer forskjellige typer lavintensitets-intervaller, mens søndagen er en god, lang søndagstur. 

Hele formiddagen går med til trening, hvor jeg er borte 3-5 timer. 

Når jeg er hjemme igjen, går ettermiddagen til "aktiv restitusjon" og daglige gjøremål.

Kvelden blir brukt til avslapning, og annet "sykkel-relatert arbeid", som kan være blogginnlegg, forberede noe til sponsorer, søke sponsorer, planleggingsarbeid, ordre og vedlikehold av sykle, og oppdatere meg på siste nytt hos UCI. 

Glemte jeg å nevne cafe-besøk, shoppingturer og venninnekvelder?

Det er dessverre ikke noe som skjer så ofte i min dagligdag, det kreves mye når man er syklist 24/7, og derfor blir alt annet skåret vekk.

Oppsummering av treningsuke:

En generell treningsuke består av totalt 20-30 timers trening.

Jeg trener hver dag, men har noen dager innimellom som jeg har helt fri. Det er ikke noe fast, men noe som legges inn etter behov.

Fordi jeg ser Kenneth daglig, er det alltid enkelt å tilpasse hver trening og endre treningen hvis kroppen er sliten, og den opprinnelige planen ikke kan følges.

Jeg har 3 dager med dobbelt-økt, ofte bestående av morgentrening på Velotron, og rull + styrke hjemme hos Kenneth.

De resterende 4 dagene består av et treningspass, og hver trening varer mellom 2-4 timer. Det er 2-3 dager med intervaller, og resten er enten langkjøring/distanse eller restitusjonsrull.

I tillegg til dette har jeg 5-7 dager i uken aktiv restitusjon i form av: 20 minutters foam roller + ½ time tøying/yoga + 30 min Recovery Boots.

Èn dag i uken har jeg også massasje hos Kenneth. Normalt har jeg fått til Søren, som tidligere hadde Frederiksberg Sportsmassage, men nå som alt er stengt, så er det jo fint at Kenneth er utdannet massør i tillegg til diplomtrener 😉

I neste innlegg vil jeg skrive litt mer om hvordan jeg kommer meg igjennom ukene med fokus på motivasjon og den mentale biten.

OL har blitt utsatt til 2021                                                                     (Oppdatert 24.03.2020)

I nåværende situasjon synes jeg dette er det riktige valget.
Jeg er glad for at IOC endelig har tatt en beslutning. Det verste i denne perioden har vært usikkerheten, ryktene, spekulasjonene. Det er fortsatt mange spørsmål som gjenstår. En eksakt dato for OL. Hvordan ser den resterende banesesongen ut? Det er mange spørsmål som fortsatt er ubesvarte, men det viktigste er at jeg vet at OL først blir sommer 2021.

Jeg er glad for at det blir tatt hensyn til folkets helse og sikkerhet, samtidig som min drøm, i likhet med mange andre utøvere, trenere, nasjoner og supportere, om et OL fortsatt er realistisk.

Jeg har ingen deadline og jeg har det ikke travelt.
Jeg elsker jobben jeg gjør på sykkel og all gleden toppidrett gir meg. Om det er OL i august 2020 eller sommer 2021 gjør ikke den store forskjellen. Min motivasjon, iver og glede er like stor.

Det som betyr mest for meg er å kunne representere Norge til OL, uansett når de velger å avholde det. Jeg skal nok sørge for å være i mitt livs beste form.

På mange måter er jeg lettet over at OL er utsatt.
De 2 siste årene med kvalifikasjon har vært harde. Nå får jeg endelig tid til en lang treningsperiode uten pauser. En periode hvor jeg kan fokusere kun på trening, samtidig som mitt hode får ro. Jeg får mulighet til å planlegge OL-oppkjøringen enda bedre. Jeg får mulighet til å være enda bedre forberedt og jeg kan bruke enda mer tid på å optimalisere mitt utstyr. Jeg har rett og slett enda mer tid til å nerde, mer tid til å bli en enda råere utgave av meg selv.

Jeg har det utrolig fint med hvordan fremtiden ser ut.
Det eneste som kan bekymre meg, er økonomien.
Hvordan vil COVID-19 påvirke norsk økonomi? Toppidrett sin økonomi? Mine sponsorers økonomi? Min treners økonomi?

Jeg er vant til å leve av brød og vann, og bo i min lille hule. Men jeg er 100 % avhengig av all støtten jeg får av både sponsorer, NCF, OLT og Kenneth Berner.

Når det er sagt, så vil fortsatt de midlene jeg har fått tildelt til OL 2020 gå øremerket til OL 2021. Her sløses det ikke med en eneste krone! Især ikke med nåværende kronekurs.

Jeg er optimistisk, fortsetter å kjempe og har troen på at vi alle kommer styrket ut av dette!

Hvordan livet kan snus på hodet                                    (Oppdatert 15.03.2020)

For nøyaktig 2 uker siden vant jeg min første medalje til VM. Jeg smilte fra øre til øre, og livet kunne ikke ha vært bedre.

For nøyaktig 1 uke siden raste jeg opp fjellene i Malaga, nøt solen, nøt friheten. Tenkte at jeg er sinnsykt heldig som får oppleve det her.

For 5 dager siden kom jeg tilbake til Danmark, hadde brukt en hel uke på å planlegge sesongen, planlegge treningen frem til OL og begynt å booke reiser. Det var mye jeg så frem til.

BikeExpo i Norge. Besøk av en journalist fra Drammen som ville følge meg en dag. Besøk av dokumentaristen Bendix. Pre-event i Tokyo i midten av april. Komme i gang inne på banen igjen. Se mine kollegaer på arbeid. Prøve å se noen andre kjente fjes. Massasje.

Det kom til å bli en travel mars og april måned, med mange gjøremål, høyt tempo, mye god trening. Jeg gledet meg.

Lockdown

Allerede dagen etter at jeg kom hjem, onsdag 11. mars, begynte det å se tungt ut.

Onsdagskveld innførte Danmark «lockdown» grunnet spredningen av COVID-19, noe som for min del betød at banen stengte. Treningssenteret stengte. Jeg kommer ikke til massasje. Alle mine avtaler i mars og april har blitt avlyst. Jeg må jobbe hjemmefra. Ikke fordi jeg i utgangspunktet har noe i mot hjemmekontor, fordi jeg jobber ofte hjemmefra. Men jeg trives på kontoret, og jeg har lyst til å se mine kollegaer og ha det sosiale sammen med dem 1-2 ganger i uken.

Restriksjonene har fortsatt.

Unødvendig inn- og utreise frarådes. Jeg kunne nok ha flyktet hjem til mor og far i Norge, men det gjør ikke treningsdelen særlig enklere. Det eneste det kan hjelpe på, er at jeg har noen mennesker rundt meg hele tiden.

Jeg synes virkelig det har vært tungt og vanskelig å omstille meg.

Det har vært tungt fordi jeg savner det sosiale nettverket. Jeg savner den faste treningen. Jeg savner løpene jeg så frem imot. Jeg savner friheten. Jeg savner sol, glede og latter. Alt er plutselig blitt så dystert, tungt. Det er tungt å stå opp, tungt å få gjort jobben på sykkel. Jeg ble fort påvirket av stemningen rundt meg, frykten rundt meg, dysterheten.

Jeg har aldri lest så mange nyheter før i mitt liv som nå, og hele situasjonen gjør en trist.

Jeg er også den eneste som kan snu min egen situasjon. Jeg har det jo sånn sett bra. Jeg kommer ikke inn på banen og jeg kommer ikke inn på treningssenteret. Jeg får ikke syklet i korte rør. Det er noen mennesker jeg ikke får sett på en stund.

Se gleden i elendigheten

Men jeg får trent og jeg får levd min normale hverdag nesten som jeg pleier.

Jeg får syklet ute og jeg har mitt watt-bike. Min trener Kenneth, har til og med investert i rack til knebøy hjemme hos han. Så mulighetene er mange til å få en god, lang treningsperiode, uten stress, uten mas. Litt kaldt, men jeg dør ikke. Ingen møter, ingen avtaler, ingenting står i veien for at jeg har full frihet til å gjøre akkurat hva jeg vil her hjemme. Jeg blir ikke forstyrret av mail, av telefonmøter, og sosiale medier er helt stille. Og de vennene jeg aldri har tid til å se om formiddagen fordi de er på jobb eller skole, har plutselig hav av tid. Så situasjonen, hvis man ser borti fra selve COVID-19, er ikke så ille for meg.

Jeg vet det er andre som har det værre, andre som kjemper fordi de mister sine faste inntekter eller fordi de har nære som er i livstruende situasjon hvis de blir smittet. Det er en periode nå som man må lære å tenke utover sin egen boble. Lære å være medmennesker og ta ansvar. Ingen vet hvor alvorlig situasjonen er, ingen har en fasit på hva det korrekte er i en slik situasjon. Det minste man kan gjøre er å følge anbefalingene og være gode medborgere.

Jeg graver noen ganger min egen grav, som er unødvendig. Jeg har fortsatt inntektene mine, selv om det ikke er akkurat nå jeg kan håve inn flere sponsorer. OL-drømmen lever stadig, og Japan og IOC jobber på spreng for at alt skal gå som planlagt. 

Bidra med det du kan

Jeg må bidra med mitt for å hjelpe på situasjonen. Det eneste jeg kan gjøre, bortsett i fra å følge myndighetenes råd, som er simple nok; "hold deg hjemme!", er å i det minste spre glede blant de få menneskene jeg omgås og hjelpe hvis noen trenger en hjelpende hånd.

Pass på hverandre, og vi ses på den andre siden!

Uken etter VM                                                              (Oppdatert 07.03.2020)

Uken etter min aller første medalje i VM har vært en hektisk, spennende og annerledes uke.

Jeg er annerledes enn mange andre, på mange punkter.

Uken etter VM er en såkalt «fri-uke», en uke hvor jeg kan gjøre akkurat det jeg har mest lyst til før den harde jobben frem mot OL starter. Jeg har også gjort akkurat det jeg har hatt aller mest lyst til.

Allerede tirsdag etter VM satt jeg i solen i Malaga, sammen med min kjære landeveissykkel. Det var blitt bestilt en ukes opphold i Malaga, et opphold som var langt fra avslappende.

ToDo-listen var lang:

• Telefonmøter
• Sponsorsamtaler
• Planlegging av trening, konkurranser, budsjett, jobbplan frem til OL

I tillegg til å nyte solen og sykle mange gode turer i fjellet. Og – prøve å jobbe bittelitt innimellom.

Engasjementet etter min bronsemedalje har vært utrolig hyggelig og jeg har brukt mye tid på å nyte alle tilbakemeldinger og gratulasjoner! Selv om det nok er langt fra hva mange andre toppidrettsutøvere opplever, har det vært stas og jeg nyter fortsatt å tenke tilbake på mitt poengløp!

Planlegging

Det var en uke som fløy av sted, og forsvant på null komma niks. Jeg hadde min trener Kenneth Berner med, da det var noen møter vi begge skulle til og planlegging som skulle gjøres i fellesskap.

Jeg kan garantere at jeg fikk han utfordret på mange måter. Jeg vil ha den perfekte treningsplanen frem til OL. Jeg vil ikke miste et eneste minutt av verdifull trening.

Ofte kan jeg ikke sette ord på hva og hvorfor jeg er frustrert. Det er bare en følelse av at noe mangler. At noe ikke stemmer for meg.

Selv om Kenneth lyttet og jobbet hardt, satte alle treninger frem til OL inn i TrainingPeaks, skrev en grov oversikt til meg på papir, var det ikke nok. Selv om jeg ikke leste alle detaljene, og jeg ikke er utdannet trener, følte jeg meg ikke fornøyd. Det er noen ganger bare en følelse av frustrasjon, noe som jeg opplever mer og mer, da jeg er på jakt etter det optimale. Noe som er viktig. Jeg har forstått at jeg er i verdenseliten og en av de beste. Og det finnes dessverre ingen «Anita-fasit», selv om jeg skulle ønske det. Det finnes ingen fasit på hva løsningen er for å fortsette å utvikle seg og ta nye steg. Jeg kan ikke gjøre som før, og vi skal tenke nytt.

Heldigvis er Kenneth alltid klar til å ta utfordringen. Han lytter og forstår. Og selv om jeg får han til å jobbe dag og natt for å finne en løsning, gjør han det med glede. Alt frem til OL ble satt inn i et skjema. Soner, tider, gir. Hva som er målet og hvorfor. Hvorfor gjør vi som vi gjør. Hva er hensikten.

Jeg er en rytter som liker å ha kontroll og være involvert i min utvikling. Jeg kan ikke overlate ansvaret til andre, og er derfor også utrolig glad for at jeg har så mye frihet som jeg har. Til å være engasjert, til å kunne stille alle mine kritiske spørsmål, til å få være med til å bestemme.

Landevei

Jeg har blitt spurt om å være med i landeveislag denne sesongen. Mange mener det er det riktige for meg. Jeg blir sterkere, får mer utholdenhet. Jeg har valgt at jeg vil være 100 % banerytter og jeg vil representere verdens beste klubb, IK Hero.

Jeg har sett at de valgene jeg og Kenneth har tatt i løpet av de siste årene har gitt resultater, det har fungert for meg. Jeg fortsetter å utvikle meg og jeg er motivert. Jeg elsker det jeg gjør, fordi jeg er involvert i planleggingen. Selv i min off-season har jeg lyst til å sykle 3 timer hver dag. Det er ren idrettsglede, og valg basert på lyst og motivasjon. Det finnes mange veier til målet, og selv med alle utfordringene jeg møter på veien, stoler jeg på at det jeg og Kenneth gjør i fellesskap, vil føre meg dit.

Hva har jeg ellers gjort?

Det har ikke vært mye tid til overs, når alle dagens gjøremål har blitt huket av.

Jeg har storkost meg på sykkelen og virkelig nytet det å kunne sykle i sol og varme, "uten mål og mening", i den forstand at jeg har syklet uten en plan for intervaller, distanse, intensitet og et spesifikt mål med den spesifikke økten. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg var utenlands på "sykkelferie". Alle andre turer er i forbindelse med konkurranse eller oppkjøring til en konkurranse - så det å føle seg helt fri for en gangs skyld har vært deilig. Selvfølgelig hadde det vært enda deiligere om turen hadde vært uten alle møter, avtaler, samtaler, planlegging, men noe skal vel dagen gå med til når jeg ikke sitter på sykkelsetet ;) Er man fulltidsutøver er man vel fulltidsutøver, døgnet rundt, året rundt!

Uansett hva, jeg storkost meg i fjellet og jeg visste ikke en gang at jeg ville klare å klatre så mange høydemeter på 6 dager! 

Jeg gleder meg allerede til å komme i gang med oppkjøringen til OL! Det vil bli hardt, det kommer mange utfordringer og mange hindringer på veien. Jeg er klar til alt sammen.

Takket være alle som støtter meg og tror på meg.

VM forberedelser                                                                        (Oppdatert 20.02.2020)

VM

1. februar skytes VM i gang. Jeg er kvalifisert og tatt ut til å kjøre scratch, omnium og poengløp, som går hhv. 26.feb, 28.feb og 1. mars. Dette blir mitt fjerde VM som jeg deltar i, og jeg er like spent og stolt som den første gangen!

VM Berlin 2020

VM i år, i disiplinen omnium, er spesielt i forhold til de andre årene. VM i år er siste sjanse for å komme med til OL, og kan være altavgjørende. Derfor er ikke nødvendigvis selve plasseringen totalt i omnium det jeg sikter etter, men det å slå bestemte ryttere, som kan være truende for min OL-deltakelse. Dette er ryttere fra Sveits, Litauen, Hong Kong, Usbekistan, Kazakhstan, Hviterussland og Chinese Taipei. Om en av dem slår meg, ryker jeg selvfølgelig ikke ut, regnestykket er litt mer komplisert enn som så. Men det er en tommelfingerregel som er god å huske.

Forberedelsene på Mallorca

VM forberedelsene har foregått på Mallorca, igjen i år, som vi (jeg og trener Kenneth Berner) har hatt stor suksess med 2 ganger tidligere.

Grunnene er mange.

For det første er det selvfølgelig tilgang på en bane. Banen i Danmark er ikke til fri bruk, og vil aldri bli det. På Mallorca, så er det en flott innendørs arena i Palma, som er ledig 90 % av tiden, vi har fri tilgang til en derny og store sjanser for å få trent med andre ryttere. I år har det vært travelt på banen, med Irland, Belgia og Tsjekkia, samt en spansk sprinter og Cavendish. Og jeg har vært heldig å få trent med alle sammen, så det har vært en god blanding. For meg, så er det moro og motiverende å få trent med andre ambisiøse ryttere, som møter opp til trening med stor glede og klare til å sykle seg fullt ut. Vi har hatt både formiddagsøkter, økter midt på dagen og ettermiddagsøkter, alt ut ifra hva som har passet i vår egen plan, og hva som har passet med de andre nasjoners plan.

Eksempler på trening

En dag trente jeg 1000-1500 meter med Belgia, og etterfølgende dernypace med Tsjekkia.

En annen dag hadde jeg dobbelt-sprint dag, først med Belgia, etterfølgende med Spania. Noen dager var det styrke, for deretter å sykle 1000meter med derny om ettermiddagen. En helt tredje dag besto av klatring ute på landeveien. Variasjonene og mulighetene på øya er uendelige, og jeg får både god løpstrening, løpsforberedende trening, samt mental avslapning. Det har vært en god blanding med banetrening, landeveistrening og styrketrening. Hva annet kan man ønske seg?

Utbyttet av treningen

Utbyttet av å være 2 uker på Mallorca er utrolig god. Både på grunn av selve tilgangen på banen, tilgangen på dernypace, muligheten til å trene med andre, samt det gode været. Det er mange som kanskje opplever brakke-syken av å være å reisefot. Det opplever jeg aldri. Kanskje fordi jeg er god til å tilpasse meg det å være på reisefot. Men også fordi jeg får lov og muligheten til å være med selv fullt ut, hele tiden. Min trener kjenner meg godt, og jeg stoler på han. Vi har våre rutiner, og vi vet hva som funker.

Selv om vi ikke bor luksuriøst, får vi det til å fungere. Vi bor ikke på hotell, men leier som regel noe igjennom AirBnB. Vi spiser ikke ute, men lager mat vi kjenner hjemmefra og som gir oss den næringen og energien jeg har bruk for når jeg trener hardt. Vi har ikke hverken mekaniner, massør eller hjelpere med, men vi klarer å fikse ting selv. Handle inn. Lage mat. Vaske klær. Sette av ekstra tid til tøying og restitusjon. Vi lever ikke i sus og dus, men vi får det til å fungere, og uansett hva, er jeg utrolig glad for å ha muligheten til å være på Mallorca!

I år bodde vi i Santa Maria, som er en koselig, liten by, relativt tett på banen, og med utrolig fine landeveier rett utenfor døra. Et sted jeg veldig gjerne vil tilbake til – og et sted jeg forhåpentligvis vil tilbringe mye av min tid fremover med tanke på oppkjøringen til OL!

Jeg har i hvert fall begynt å drømme og tenke fremover hvor jeg kan bo og hvordan jeg kan forberede meg på denne lille, deilige øya. Hvis noen vet om et sted å bo (billig), send meg en melding!

Utfordringer

Ingen opphold er smertefrie. Jeg var frustrert i starten, da jeg ikke klarte å tilpasse meg treningsplanen til de andre nasjonene. Jeg ville trene med dem, men jeg syntes de var uforutsigelige og egoistiske. De endret planen og jeg klarte ikke å følge deres tankegang. Og det frustrerte meg.
Det tok meg tid til å finne ut av hva som var løsningen for meg i dette tilfellet, slik at jeg fortsatt kunne få gleden av å være sammen med de andre. Og løsningen var egentlig enkel. Jeg skulle være meg selv. Jeg og Kenneth skulle komme med vår egen plan, som vi alltid ellers gjør, følge vår plan, og tilpasse den sammen med de andre nasjonene om nødvending. Når vi først gjorde dette, var alt helt fantastisk igjen.

Jeg er glad vi fant ut av dette. Jeg er glad vi hadde denne «krisen», og lærte at alle topp-atleter er egoistiske, og man skal følge sin plan. Man kan ikke henge seg på andre, og forvente å få resultater. Jeg skal, som jeg alltid har gjort, gjøre det som er best for meg, og sette meg selv forrest. Så kan alt tilpasses ut fra hva andre vil og hvordan alle får det største utbyttet og gleden av treningen.

Det ga noen fantastiske økter og økter jeg er glad for at jeg har med meg i bagasjen frem til VM.

Balansen mellom hvile og trening

Det kan være vanskelig å finne balansen mellom hvile og trening. Jeg fikk på en liten smell etter noen harde økter, og måtte kaste inn håndkleet. Innrømme for meg selv og for min trener at jeg var sliten. Manglet overskudd. Innrømme at jeg ikke klarte å følge planen lengre. Klarte ikke å dra meg selv opp for å yte 100 % på banen. Klarte ikke å glede meg til syre-treningen.

Det viktigste er at jeg var ærlig, og at min trener forsto. En treningsplan er ikke en fasit. Vi er her for å gjøre meg klar til VM. Det er målet. Målet er VM. Det finnes ikke en vei til målet, men flere. Vi måtte endre kurs, og det hjalp. Etter litt ekstra hvile og avslapning kom jeg ovenpå igjen. Og nå er jeg igjen full av energi, og gleder meg utrolig mye til å komme inn på banen igjen, vise hva jeg kan og være med i kampen om regnbue-trøyen!

Følg med på TV2 Sport og ønsk meg lykke til!

Hva kreves det for å bli best?                                              (Oppdatert 31.01.2020)

Som eneste profesjonelle banesyklist i Norge har det krevd noe ekstra fra min side for at jeg skulle nå det høyeste nivået og være en potensiell OL kandidat. Men hva kreves egentlig?

Fra «naturens side» har jeg alltid hatt en profesjonell og seriøs innstilling til alt hva jeg har gjort. Enten det har vært skole, trening eller noe helt tredje. Jeg har alltid likt å gå inn for noe 100 %. Enten så gjør jeg det helhjertet ellers dropper jeg det.

Det er mange faktorer som skal til for å bli best, og alle faktorene skal kunne gå hånd-i-hånd.

Trening og motivasjon

Alle vet at det krever mye trening. En tommelfingerregel sier at det kreves 10.000 timer for å bli god, det vil si ca. 10 år. Disse timene er jo ikke bare hvilke som helst timer. Det er kvalitet i hver time, og de skal gjennomføres etter deres hensikt.

Jeg startet å sykle i 2009, men det var ikke kvalitet i alle mine timer. Det tok lang tid før jeg forsto trening, forsto hva som skulle til for å bli god og forsto hva som ga effekt på min kropp.

Jeg har nok klart å komme rundt de 10.000 timene, men det har ikke vært 10.000 gode timer. Derimot har jeg, i samarbeid med min trener, klart å trene smart og effektivt. Dette har gjort at jeg har kommet opp på det nivået jeg har.

Trening krever disiplin og vilje.

Som alle andre, har jeg også blå-mandager. Dager som er sure, tunge. Dager hvor jeg ikke vil. Dager hvor jeg vurderer om jeg skal droppe alt, og leve et A4-liv. Dager hvor jeg sier til meg selv at jeg har lagt opp.

Men jeg gjør det aldri.

Selvfølgelig har jeg droppet en trening i ny og ne, sutret og syntes synd på meg selv. Dog kan jeg telle alle de dagene på maks to hender. Antall treninger som jeg ikke har prøvd meg på, men stått opp og droppet alt jeg skulle, det kan jeg telle på en hånd.

Hver dag er en ny sjanse til å bli bedre, utfordre meg selv og komme et steg nærmere mitt mål. Uansett vær, uansett humør, så gjør jeg en innsats.

Det er dager kroppen ikke er på lag med meg, men jeg prøver. Noen ganger skal fokuset flyttes fra watt og prestasjon, og over til noe annet. Det er alltid noe jeg kan bli bedre på. Om det er så enkelt som å fokusere på et rundt tråkk. Få en god linje på banen. Huske å bøye armene. Få hodet ned.

Det å bli god krever vilje, motivasjon, vedholdenhet. Det krever at man overvinner de sure dagene, finner motivasjonen på de grå og tunge dagene og aldri gir opp, selv hvor mye motstand man føler man har.

For meg har det alltid vært viktig å minne meg selv på hvorfor jeg gjør det jeg gjør.

Huske gleden det gir meg. Huske hvorfor jeg elsker å sykle. Hvorfor jeg elsker å presse meg selv. For meg har det alltid vært de indre faktorene, fra meg selv, som har vært, og er, min drivkraft. Jeg tror, for at man skal lykkes, krever det at man gjør det man elsker mest i livet. For det å være utøver 24/7 er en tøff jobb. Og hvis man ikke nyter hvert sekund av døgnet, ja – da blir det en sur plikt etter hvert!

Innenfor trening, er det selvfølgelig mange flere faktorer, som kan leses om i mitt tidligere innlegg, «Treningshverdagen»

Tid og økonomi

I løpet av tiden som banesyklist har det krevd knallharde prioriteringer.

To faktorer som har spilt en stor rolle i min prioritering er tid og penger.

Tid er en faktor jeg ikke kan endre. Økonomi er en annen faktor som kan gjøres noe med, men som krever lang tid å endre.

Tid for meg handler om å prioritere det som er viktigst, og vite hva det er som kommer foran alt annet. Det er alltid treningen som kommer først. Deretter er det restitusjon, hvile og forberedelser. Det har krevd at jeg må si nei til mye annet. Ofte må jeg skuffe andre mennesker, igjen og igjen. Jeg vet jeg ofte skuffer og nedprioriterer både venner og familie. Men jeg kan ikke henge fredagskveld eller lørdagskveld. Jeg hadde ikke mulighet til å komme i bryllupet til min venninne. Jeg gikk glipp av konfirmasjonen til min lillebror. Jeg var ikke hjemme til dåpen til min venninnes datter. Jeg var ikke der for min venninne da hennes far gikk bort. Jeg kommer aldri til familiebursdager. Er jeg flink, besøker jeg min tante og onkel èn gang om året.

Om jeg har dårlig samvittighet? Både ja og nei. Hvis jeg ikke kan leve ut min fulle drøm og leve opp til mitt potensiale, er jeg ikke den personen jeg ønsker å være. Og vet jeg at både min familie og mine venner ønsker meg det aller beste, på samme måte som jeg ønsker dem det aller beste. De vil aldri sette en stopper for meg, som jeg aldri ville satt en stopper for dem. Så selv om jeg sier nei og ikke alltid er der (som regler aldri er der), verdsetter jeg dem alle utrolig høyt. Og de få timene jeg har til rådighet med dem, så er jeg også fullt til stede og nyter øyeblikket. Og hver eneste prioritering er hvert det for å komme et steg nærmere å bli best.

Man blir ikke rik av å være banesyklist i Norge. Det har også krevd harde prioriteringer og billige løsninger. Det krever at jeg bor billig og simpelt, og eier så lite som mulig. Jeg vil helst ikke ha noen særlig faste utgifter, og kutter ned på alt som kan kuttes ned på. All tid og økonomi skal gå til sykkel. Derfor bor jeg i en kjellerleilighet sammen med min room-mate, hvor jeg har et værelse på ca. 15 kvm.

Jeg har det mest nødvendigste; En seng. Et skrivebord. Klesskap. Ellers er det sykler og en wattbike som preget mitt rom.

Stue? Nei, det var vi ikke. Og bad? Ja, da må jeg gå opp en etasje til villaen jeg bor under, hvor vi har vårt eget bad, meg og min room-mate. Det fungerer, og den tiden jeg er hjemme bruker jeg uansett mest til restitusjon og avslapning.

Jeg eier faktisk nesten ingenting. Ingen bil, men en el-sykkel. Ingen TV, men Netflix. Kostnadene holdes nede på et minimum, noe som også gjør at jeg får mest mulig tid og økonomi til å kun sykle.

Til slutt, så hadde jeg ikke klart noe av dette om det ikke hadde vært for de menneskene rundt meg.

Først og fremst ville jeg aldri nådd dit jeg er i dag uten all støtte og hjelp jeg får fra min trener Kenneth. Jeg vet han prioriterer like hardt som meg, og har den samme drømmen som jeg har om OL. Hans støtte fra hans familie og de rundt han, betyr også mye for meg, da det gir han mulighet til å satse på vår drøm og vårt prosjekt.

Jeg hadde ikke klart det uten min familie, som går igjennom ild og vann for å hjelpe meg med alt hva jeg har bruk for. Kjøring mellom Drammen og København når jeg har bruk for hjelp. Henting på Gardermoen. Henting av pakker og utstyr. Osv osv.

Hjelpen fra personlige sponsorer, Olympiatoppen, Norges Cykleforbund og min kjære klubb IK Hero. Det er det som gjør at min hverdag kan henge sammen, og jeg ønsker å vise at alt den hjelpen jeg får, betyr noe for meg. Det ønsker jeg å vise igjennom min innsats, ved å være en god rollemodell for sykkelsporten og ved å vise at man kan nå sine drømmer og mål gjennom hardt, helhjertet og ærlig arbeid. Uansett hvilke kår man kommer fra.

Bortsett i fra egen knallhard innsats, kreves det at man har et team rundt seg som støtter, hjelper og motiverer. Mitt team er lite, men det er gullverdt.

Sesongens siste verdenscup # 6 i Milton, Canada                              (Oppdatert 28.01.2020)

Søndag 19. januar reiste jeg og trener Kenneth til Milton i Canada for sesongens siste verdenscup.

Det var kun omnium som var på programmet for meg, altså fikk jeg en god ukes tid til å forberede meg innen.

Selve reisen og alt gikk veldig fint.

Etter mye hard trening i julen og frem til Canada, hadde jeg problemer med å få fart i beina og hadde en god del tunge treninger i Canada. Tidsforskjellen hjalp nok heller ikke mye på det.

Selv om jeg fikk mye hvile og tilpass med fartstrening følte jeg aldri at jeg ble 100 % klar. Jeg fikk en riktig god treningsøkt i Canada, men den forsvant nok like fort som den kom.

Når omnium startet søndag 26. januar, var det ikke annet for enn å kjempe med det jeg hadde.

Resultatmessig endte jeg på en 16. plass totalt, akkurat nok til å klare å bli nr. 3 samlet i sesongens verdenscup i omnium!

Så selv om jeg nok hadde en litt off-dag akkurat denne dagen, har selve verdenscup sesongen dette året vært helt fantastisk! Jeg har hatt min beste verdenscup sesong noensinne, med mine aller beste plasseringer i omnium, samt min første verdenscup seier i scratch.

En off-dag må man regne med, og jeg kan ikke henge med nesen av den grunn.

I forhold til OL er jeg fortsatt på min gode, faste 18. plass, stadig inne i varmen til OL (det er 21 som kommer med, hvor en av plassene går til Afrika).

VM-billetten kom også i boks, noe som blir offentliggjort om en drøy ukes tid av UCI.

VM går i Berlin siste uken i februar.

Planen videre nå er å ha en ukes trening i Danmark, innen jeg reiser på 2 ukers treningsopphold på Mallorca, hvor jeg, forhåpentligvis, får mye god banetrening på banen i Palma!

VM-forberedelsene er allerede i gang!

Treningshverdagen                                                      (Oppdatert 17.01.2020)

Hvordan ser egentlig min treningshverdag ut? Det er i bunn og grunn et svar som avhenger av utrolig mange faktorer, slik som hvor man er i sesongen, hvilken dag det er, samt treningsmulighetene som er til rådighet på det tidspunktet.

Jeg prøver likevel å gi et lite innblikk i hvordan det ser ut, nå som OL-året er skutt i gang.

Hva består en treningsuke av?

Normalt trener jeg 20-30 timer i uken, noe mindre når det er konkurranseuke. Generelt går jeg ikke så mye opp i antall timer, så lenge det er kvalitet over det jeg gjør. Som mange andre nok kjenner til, heller kvalitet enn kvantitet. 

Mine treninger består av en god kombinasjon av styrketrening, landeveistrening og banetrening (så mye som er til rådighet). Hvor ofte de forskjellige øktene forekommer varierer en del. Styrke kan være alt fra 1-3 dager om uken, bane kan være fra 1-4 ganger om uken og resten er landevei eller rulle/wattbike.

En normal uke kan gjerne bestå av 9-12 treningsøkter, hvor opptil 4 dager kan være dobbelt-dager. Disse dagene kan enten bestå av en kombinasjon av sykkel og styrke, eller to sykkel-økter.

Innimellom har jeg selvfølgelig også helt fri eller kun en lett restitusjons-økt på sykkelen.

Alternativ trening (løp, svømming, ski) dyrker jeg ikke. Selvfølgelig kan jeg finne på å ta meg en skitur når det er jul, men ikke som en desidert del av mitt treningsopplegg, og kommer utenom det som står på treningsplanen.

Restitusjon og vedlikehold

I tillegg til dette har jeg mye fokus på restitusjon og vedlikehold. Så å si hver eneste dag (minimum 5 dager om uken) har jeg minst 30 minutter uttøying eller 30-60 minutters yoga, samt at jeg bruker foamroller i 15-20 minutter og massasjeben fra Optima Sport i 30 minutter.

Jeg er ikke den store fan av å tøye (det er nok noe av det kjedeligste jeg gjør), men det gir utrolig stort utbytte i forhold til min muskulatur, at det er uunnværlig for meg for å unngå skader og stivhet.
Jeg er også heldig at jeg får massasje ca. 1 gang om uken hos Søren, som tidligere jobbet hos Frederiksberg Sportsmassage.

Mentaltrening

Mentaltreningen skal selvfølgelig ikke glemmes, som også er en viktig del av forberedelsene til både trening og konkurranse. Nok et punkt som ofte blir oversett, nedprioritert og glemt – men som betyr enormt mye, og ofte mer enn hva som forestiller seg noen ganger. Jeg prøver å ha faste samtaler 2-4 ganger i løpet av en måned med en mentaltrener, i tillegg til «hjemmearbeid».

Planlegging og forberedelser

Man kan fort se at det å være toppidrettsutøver er en 24-timers jobb, 7 dager i uken.

Hva annet går tiden med til?

Bortsett i fra selve treningen, som nevnt ovenfor, går det mye tid til å planlegge sesongen. Jeg har ikke en landslagsplan, og jeg og Kenneth står mye for planleggingen selv – noe jeg faktisk synes er fint, slik at jeg vet at vi har kontroll over poeng og klarer å kvalifisere oss til de målene vi ønsker.

Det går mye tid til å finne hvilke løp som skal sykles, booke selve reisene med fly, overnatting og transport, samt skrive til arrangør om å kunne få litt ekstra hjelp på turene, da vi alltid har et stramt budsjett vi skal forholde oss til. Det kan være hjelp til å låne rulle, bli hentet på flyplassen eller om de har tips til hvor man kan bo billig.

Planlegging av selve treningen er jeg også involvert i. Kenneth lager alltid en grunnplan og periodisering, mens jeg kommer med innspill på hva jeg føler og synes mangler, hva jeg ønsker å bli bedre til, og hva jeg føler jeg allerede er god til. Ved at jeg er involvert får jeg også mer innflytelse på min egen trening og mer motivasjon til å gjennomføre den, da jeg får eierskap over min trening og treningen gir mening i forhold til mine mål, mangler og motivasjon.

Analysering av trening og konkurranse er også en viktig del av treningshverdagen, og jeg bruker TrainingPeaks til å analysere min daglige trening.

Sponsorarbeid

Sponsorarbeid er også en stor del av min hverdag.

Sponsor-pleie og sponsorleting. Det er et stort stykke arbeid å både vedlikeholde og pleie de relasjonene man har, samt søke etter nye. Jeg er heldig med de sponsorene som jeg allerede har, at de gir meg utrolig mye frihet og har veldig få krav til meg, slik at jeg ikke må bruke for mye tid som kan gå utover min egen trening.

Det å søke sponsorer er en helt annen verden – og noe jeg kun gjør i perioder, da det tar utrolig mye tid, krefter og energi fra en. Ut av 100 søknader, er jeg heldig hvis det er 10 stykker som svarer, og 1 som er positiv. Man skal være utrolig kreativ og nytenkende for å finne nye sponsorer, og man skal bli vant til å få avslag på avslag. Fordi det tar mye tid å finne sponsorer som kan være interessert i en, og hva man selv kan tilby dem, er dette noe jeg kun gjør i perioder, to-tre ganger om året.

Kosthold

Som utdannet ernæringsfysiolog går jeg selvfølgelig også en del opp i min kost. Jeg er langt fra fanatisk, men jeg synes ernæring er spennende. Selv om jeg ikke er en mesterkokk (faktisk synes jeg det er utrolig kjedelig å lage jeg går mer opp i ernæring enn mat), går det en del tid på matlaging og det å analysere og tenke over hva jeg spiser. Jeg spiser forholdsvis lettvin mat, og lettvin mat kan både være næringsrik og sunn. Mitt største problem er nok at jeg synes det er interessant å gå på jakt i matbutikken, og selv om jeg bare skal kjøpe litt frukt, kan jeg fort ende med å gå rundt og titte i en halvtime. Vel, det er små gleder i hverdagen!

Vedlikehold av utstyr

Som syklist er det også litt vedlikeholdsarbeid på selve utstyret. Jeg er nok mest glad i å sykle og mindre glad (og god til) å være mekaniker. Men jobben skal gjøres, og jeg prøver å være flink til både å vaske jevnlig og passe på utstyret. Vasking av sykkel står nok på lik linje med uttøying – hardt å komme i gang, men utrolig deilig når man har klart det!

UCI

Til slutt går det mye tid på å titte på UCI sin hjemmeside. Titte på ranking. Lese regler. Se hvilke løp som blir kjørt og har blitt kjørt. Regne poeng. Analysere de andre rytterne. Masse tanker, masse planlegging, masse planer.

Søvn

Siste viktige faktor er søvn. Søvn er utrolig viktig for både prestasjon, energinivå, motivasjon og restitusjon. Normalt sover jeg nok 8 timer i snitt, men det kan variere alt fra 7-12 timer.

Tiden utenom sykkel

Den er vel nesten ikke-eksisterende. Jeg jobber deltid hos Hobbii som kundeservicemedarbeider, og jobber i snitt 18 timer i uka. Takk og pris har jeg nok verdens beste arbeidsplass hvor jeg har de mest fleksible arbeidstidene som finnes. Uten det hadde jeg nok aldri noensinne klart å trene sånn som jeg gjør, og være idrettsutøver 24/7.

For meg er jobben min «avslapning». Jeg har utrolig søte kunder, fantastiske kollegaer, og jeg koser meg rett og slett på jobb. Hvis jeg skal lukke ned for tankene i forhold til sykkel, jobber jeg. Hvis jeg har litt fritid og kjeder meg, så jobber jeg. Jeg kan jobbe 1 time før morgentrening, da frokosten skal fordøyes. Jeg kan jobbe fra kl. 20-22 på kvelden, fordi jeg er ferdig med dagens gjøremål i forhold til sykkel. Jeg kan jobbe lørdagskveld, mens alle andre er ute. De dagene jeg har en treningsøkt, har jeg tid til å jobbe litt ekstra eller hvis jeg har fri fra trening.

Så for meg har jobb blitt min avkobling, og jeg er heldig som kan ha det på den måten med jobben.

Har jeg ellers tid til noe annet?

Nei, egentlig ikke. Jeg besøker familien min 2-3 ganger i året – men fortsatt kommer alltid treningen i første rekke.

Antall venner som jeg har igjen kan jeg telle på to hender – heldigvis er dette venner som jeg vet alltid er der for meg og nære venner jeg alltid kan regne med. Venner som kjenner meg utenfor sykkel- og jobbverden. Jeg skal nok ærlig innrømme at jeg er ikke særlig god til å være sosial etter trening (eller før trening). Ofte er jeg sliten etter trening, og er ikke så mye til godt selskap, samt at jeg har vanskeligheter med å planlegge tiden, da trening og restitusjon alltid kommer i første rekke, og det tar den tiden det tar. Jeg kan ikke jobbe som idrettsutøver under tidspress, og hater derfor å skulle ha andre planer jeg skal nå.

Og når man endelig har litt tid til overs, orker jeg ikke å skulle farte rundt omkring på kafeer eller andre type arrangementer, men foretrekker «Netflix&chill».

Så er det jo opp til en å vurdere hvor «spennende» et idrettsliv er – mitt klare svar er i hvert fall at jeg elsker det.

Oppsummering fra desembermåneden, HongKong - New Zealand - Australia

(Oppdatert 29.12.2029)

HongKong - verdenscup nr. 3

Søndag 24. november dro vi (jeg og trener Kenneth Berner) til Hong Kong for den 3. avdelingen i Verdenscupen. 

Vi fikk en god reise, og jeg var heldigvis ikke så mye påvirket av jet-lag, noe som førte til mange gode treningsøkter innen konkurransen gikk i gang.

Lørdag 30. november var det verdenscup i scratch.

Tidlig ettermiddag var det kvalifikasjon, hvor jeg klarte å komme videre som nr. 9 av 10. Jeg gjorde det litt vel spennende for meg selv på slutten, men kom med til finalen uten å ha brukt noen krefter.

På kvelden var det finale - og jeg kan ikke si noe annet enn at det var SINNSYKT!

For første gang vant jeg en verdenscup og det var rett og slett ubeskrivelig! 

Jeg klarte, som den eneste, å ta en runde på feltet, etter at østerriske Verena stakk. Hun fikk en halv runde forsprang før jeg kom flyvende opp til henne, kjørte litt rulle sammen med henne, og stakk opp til feltet - Verena stadig hengende ute alene.

I det jeg kom opp til feltet visste jeg at jeg ville klare det, så lenge jeg holdt meg unna velt og annet tull.

Og det gikk! 

Karrierens første seier i en verdenscup. Det ga blod på tann! 

Dagen etter, søndag 1. desember var det omnium.

Et omnium som gikk supergodt! Endte som nr. 5 totalt, mitt livs beste omnium i en verdenscup. Og mange gode poeng til OL. Så mange at jeg gikk fra 18. plass til 17. plass på den Olympiske Ranking. OL drømmen kommer nærmere med stormskritt! 

Det var utrolig god følelse å føle seg så ovenpå, sterk og selvsikker. Selv kan jeg ikke si annet enn at jeg er utrolig fornøyd med hele helgen, og tar med meg følelsen, gleden og selvsikkerheten videre til helgen her i New Zealand!

New Zealand, verdenscup nr. 4

Etter Hong Kong, som var 30/11-1/12, gikk turen direkte videre til Cambridge, New Zealand for en ny runde verdenscup.

Hong Kong gikk som nevnt over all forventning, med min aller første verdenscupseier og min aller beste plassering i omnium (nr. 5). Det var stort!

New Zealand var en fantastisk opplevelse, med sommer, sol, basseng – og ikke minst mye god og hard trening!

Det var varmt, noe som var en viktig læring for meg opptil OL. Selv trodde jeg at jeg var bedre til å tilpasse meg varmen, men der feilet jeg litt.

Lørdag 7. desember hadde vi scratch, hvor jeg ble overopphetet. Selve løpet endte derfor med at jeg ble nr. 13 – ikke et dårlig resultat, men heller ikke et resultat jeg er fornøyd med, da jeg vet jeg kan så mye mer.

Natten til søndag fikk jeg feber, da min kropp ikke taklet varmen så bra, og var nødt til å avkjøles på en eller annen måte.

Det førte til at søndagens omnium, 8. desember ble en stor manndomsprøve.

Jeg startet omnium utrolig dårlig med å bli en av de siste i første øvelse. Og jeg hadde så lyst til å oppgi. Jeg følte meg ikke bra og det var vanskelig å se hvordan jeg skulle klare å komme meg igjennom dagen. Men det gikk – utrolig nok. Jeg fikk snudd alt opp-ned, jeg kjempet med absolutt alt hva jeg hadde av krefter, jeg brukte hodet fornuftig, og jeg ofret alt. Og jeg endte på en utrolig 8.plass. Jeg må innrømme at jeg overrasket meg selv på en positiv måte og er utrolig fornøyd med hvordan jeg kom tilbake, og hvordan jeg kjempet meg opp. Og en 8. plass i et verdenscup innen OL er bra! Så det var moro!

Australia - verdenscup nr. 5

Direkte fra New Zealand gikk turen videre til Brisbane, Australia.

Vi landet mandag 9. desember. Det var min første gang i Australia, så det i seg selv var en stor opplevelse. Enda varmere enn New Zealand, mer storby, men utrolig flott. Vi fikk heldigvis litt tid til sightseeing, og fikk blant annet tatt til en dyrepark, hvor vi fikk hilst på, klappet og holdt både kenguru og koala. Det var gøy!

Dessverre var jeg stadig litt påvirket av sykdommen jeg fikk i New Zealand, og jeg måtte virkelig kjempe hardt i løpet i Australia.

Søndag 15. desember var det omnium, som igjen ble en utrolig hard affære for meg. Jeg slet med varmen, men kjempet og kjempet, og endte på en utrolig 8.plass igjen.

Oppsummert har dette vært min aller beste verdenscup sesong noensinne. Jeg har holdt meg stabilt inne i topp 8, ligger godt an til OL, og føler at jeg stadig blir bedre og bedre, både fysisk, taktisk og teknisk. Og det beste av alt; jeg har det fantastisk hver gang jeg er oppe på banen og jeg elsker virkelig det jeg holder på med!

Gull, gull og mer gull!                                                                        (Oppdatert 17.11.19)

Norgesmesterskap bane 2019

Igjen i år ble NM bane avholdt i Odense, Danmark; 15-17. november.

Dessverre var det litt tynt i alle klasser, men håper på at det blir mye bedre når vi får gang i Sola (og ikke minst Asker!).

Selv med tynn deltakelse var det er supert arrangement med godt humør, glade ryttere og harde løp som ble kjørt fra front!

Fredag startet vi med sprint, hvor jeg fikk en fin tid på 11,90 sek. For å få litt matching og god trening, fikk jeg lov til å sykle mot herre elite, hvor jeg kvalifiserte meg til bronse-kampen mot Ken Levi med tiden 11,8. Jeg vant matchende – så det var gøy!

Jeg ble stadig norsk mester i sprint, mens Ken Levi fikk sin bronse i Herre Elite.

Lørdag ble en utrolig god og hard dag.

Jeg startet med en 500 m TT, hvor jeg slo min egen rekord og norgesrekorden, hvor tiden ble 37,33sek! Langt over min forventning! Det var gøy!

Videre besto dagen av omnium, inkludert de individuelle øvelsene i omnium (scratch, eliminasjon og poengløp). Igjen fikk jeg lov til å stille i herreklassen for å få god trening. Og det fikk jeg! Jeg var aktivt med hos herrene, selv om mine poeng ikke telte. Jeg var aktivt med og fremme i samtlige løp, hvor jeg blant annet var med på å ta en runde i tempoløp. Tok nesten en runde alene i poengløp!

Alt i alt ble jeg norsk mester i; 500m TT, omnium, scratch, eliminasjon og poengløp.

Søndag var en litt tyngre dag.

Dagen startet med keirin, hvor jeg igjen var med gutta-krutt. Min plan fungerte ikke helt, selv om jeg kom inn som nr. 3 totalt i herrefeltet. Kanskje litt selvkritisk, men hadde håpet på nr. 2 😉

3000m individuell forfølgelse er min svakeste disiplin, og da jeg var alene i min klasse, var målet rett og slett å bare gjennomføre. Og det gjorde jeg. Ikke med stil, men jeg gjennomførte!

Dagen ble avsluttet med litt dernypace som trening – og kunne ikke fått en bedre avslutning på en fantastisk helg!

Totalt ble det 8 nye NM-gull denne helgen. Det gir en total på 61 NM gull fra 2009, hvor både de offisielle og uoffisielle øvelsene er tatt med 😊

Rapport fra verdenscup #2 i Glasgow                           (Oppdatert 11.11.2019)

Etter en god start i verdenscup #1 i Minsk, så jeg frem til å dra videre til Glasgow!

Jeg fikk mange gode treninger i Glasgow innen lørdagens konkurranse, og så frem til et nytt, hardt løp!

Lørdag 16. november – omnium

Tidsskjemaet til omnium har blitt mye endret siden i fjor. Før, hvor vi hadde to løp om formiddagen og to om ettermiddagen, har nå blitt til 4 løp om ettermiddagen, hvor vi er ferdige i løpet av 4 timer.

Noe jeg personlig synes er veldig bra og det passer meg bedre!

Scratch-løpet startet perfekt for min del. 2 ryttere fikk en runde på feltet, mens jeg holdt hodet kaldt og kom frem på det riktige tidspunktet. Jeg fikk verdensmester Kirsten Wild til å legge seg foran meg og hun kjørte en progressiv spurt, med meg klistret på hjul. Dermed endte jeg som nr. 4 – og var kjempefornøyd!

Tempoløpet gikk også veldig fint. Jeg startet aggressivt, kom i en liten front-gruppe, men klarte dessverre aldri å få poeng. Eller ta en runde. Dog er jeg fornøyd med min innsats og måten jeg presterte på, som holdt til en 11. plass i tempoløpet.

Med 2 ritt på 1 time, med en snitt på 50 km/t, så vil jeg si meg fornøyd!

Eliminasjon har i det siste vært mitt svakeste ledd. Dessverre også denne gangen. Når farten er så høy og jeg trener mye alene eller to-og-to, har jeg vanskeligheter med å holde min plassering. Jeg gjorde hva jeg kunne, og det holdt til en 15. plass. Ikke helt fornøyd, så jeg skal bare fortsette å øve og øve til jeg synes jeg får det bra til!

Poengløpet gikk veldig bra! Fikk tatt en runde på feltet med noen andre ryttere, samt en spurt underveis, og klatret oppover på rankingen. Før poengløpet var jeg ranket som nr. 8, og med mine 22 poeng i poengløpet endte jeg på en utrolig fin 7. plass! Som er så å si min beste plassering i et omnium i en verdenscup! Især med tanke på nivået og feltet!

Det ga meg i tillegg 300 poeng til OL rankingen, så OL drømmen lever fortsatt i beste velgående!

Tiden fremover blir travel. Nå til helgen er det NM, før jeg drar til samling med Olympiatoppen.

Allerede  24. november går turen til de neste verdenscupene som er HongKong, New Zealand og Australia! Jeg gleder meg!

Rittrapport fra VerdensCup i Minsk #1 og Glasgow #2  (Oppdatert 04.11.2019)

Endeling var det tid til verdenscup! Og siste viktige poeng til OL skal samles!

Jeg og Kenneth reiste til den første avdelingen av verdenscupen onsdag 30. oktober, som ble avholdt i Minsk, Hviterussland.

Selve reisen gikk smertefritt, og jeg var klar til kam.

Poengløp

Fredag 1. november var det tid til poengløp. Da dette ikke er en OL disiplin, hender det at antall påmeldte ryttere overstiger grensen, og det skal sykles kvalifikasjonsheat. Det var tilfellet denne gangen.

Så dagen startet med kvalifikasjon, hvor jeg kom videre som nr. 7 (totalt 10 i hvert heat gikk videre).

På kvelden var det tid til poengløp finale, 100 runder (25km) med 10 spurter!

Og det gikk strålende! Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er utrolig fornøyd, og fant virkelig godfølelsen jeg har lett lenge etter i de aller viktigste løpene. Jeg klarte å ta en runde sammen med USA, HongKong og Catalonia, samt samle litt poeng underveis. Det var perioder hvor jeg var på 3. sammenlagt, og det var utrolig kult å være med i kampen om medalje!

Jeg endte til slutt på en 5. plass, og kan ikke annet enn å smile og være veldig fornøyd!

Søndag 3. november

Etter en fridag, var jeg klar til kamp igjen. Denne gangen i omnium.

Og jeg er igjen veldig fornøyd med min egen prestasjon, hva jeg fikk til underveis og jeg nøt hvert eneste øyeblikk underveis i konkurransen. Noe som var en utrolig god følelse, da jeg har hatt litt problemer med dette etter at jeg følte «mine nedturer» begynte for litt over 1 år siden.

Scratch-løpet endte i en fellesspurt, hvor jeg fikk presset meg godt frem i feltet, og kom inn som nr. 12.

I tempoløp var jeg utrolig nærme å ta en runde på feltet sammen med Russland og HongKong, men vi klarte det akkurat ikke. Fikk likevel en god del gode poeng underveis, og endte som nr. 8.

Eliminasjon kjempet jeg med al hva jeg hadde, og kjempet så godt jeg klarte i forhold til å holde min posisjon, og klarte det frem til nr. 13. Totalt lå jeg samlet som nr. 10, og målet var å holde min topp 10. plassering.

Og jeg prøvde under poengløpet. Jeg klarte ikke å samle poeng underveis, og var litt uheldig å gå ned i bakken på et tidspunkt, hvor min fine nye, tempodrakt rettet store deler av min hud. Ingen skade skjedd med meg, men klarte ikke riktig å få godfølelsen i beina igjen etter det. Fikk ellers syklet en god sluttspurt, men manglet det siste lille ekstra som jeg normalt har. Endte til slutt på en 13. plass, og er helt fornøyd med det!

Målet til Glasgow er å komme inn i topp 10 til omnium!

Reisen går direkte videre til Glasgow – og det gleder jeg meg til!

EM Bane                                                                                         (Oppdatert 22.10.2019)

EM Bane – et av sesongens store mål og høydepunkter!

EM ble arrangert i Apeldoorn, Nederland, 16-20. oktober. Mine disipliner var scratch, omnium og poengløp.

Vi (min trener og jeg) reiste nedover mandag 14. oktober, og kom godt til rette. Vi fikk satt alle ting på plass, funnet vår bås og jeg fikk rullet ut benene etter reisen. Dagen etter, var en vekker-økt på banen for å teste bein, hjul og bane, før EM skulle skytes i gang!

Onsdag 16. oktober

Finalen i Scratch!

Det var et løp som ble kjørt kontrollert, i den forstand at farten av jevn høy og ingen riktige angrep kom inn. Vi lå så å si på en lang rekke hele løpet igjennom, med noen enkle halvhjertede angrep, men ingen klarte å stikke fra feltet.

Når det var 5-6 runder igjen til mål, stikker Tyskland. Jeg reagerer og går etter. Jeg får et stort hull til feltet, flyr forbi Tyskland, og har fortsatt 3-4 runder igjen til mål. I det øyeblikket har jeg nesten en halv runde på feltet, og jeg bestemmer meg for å gi alt hva jeg har.

Jeg ser meg ikke tilbake, og kjemper videre.

I korte øyeblikk kan jeg se for meg at jeg vil krysse målstreken alene, og jeg er fortsatt alene når klokken ringer for siste runde. Syren er ved å spise meg opp, men lysten og gleden til å lykkes er enorm.

Jeg blir (dessverre) hentet av feltet, og de spiser meg de siste 150 meterne som er igjen til mål, og jeg ender på en 17. plass.

Resultatmessig var det ikke det jeg håpet – men følelsen jeg sitter igjen med er god. Jeg kjempet med alt hva jeg hadde, og jeg kunne virkelig se trøyen for meg. Det holdt ikke inn denne gangen, men det var en god følelse!

Fredag 18. oktober

Omnium – det store målet!

Omnium var litt av en berg- og dalbane for min del. Det startet helt suverent i første løp, scratch. Jeg holdt hodet kaldt, og fulgte min egen plan og mine egne instinkter. Det ble en fellesspurt, hvor jeg endte som nr. 6 – et utrolig bra utgangspunkt! Jeg fikk presset de andre, kjempet om min plass, og var utrolig glad for måten jeg syklet på.

Etter det, gikk det dessverre ikke helt min vei. Tempoløpet var et kaotisk løp, hvor jeg aldri riktig kom med i kampen før det var over.

Eliminasjon var hakket verre, med velt og nøytrale runder – og et ufokusert øyeblikk, og jeg var plutselig ute. Og selvfølgelig blir man veldig følelsesladd i slike øyeblikk, og synes hele verden er imot en. Men jeg er ikke en som gir opp – og jeg fikk snudd alle tanker og følelser til å huske at man skal kjempe helt til siste sekund – ingen kamp er tapt før den er over!

I poengløpet kjempet jeg med alt hva jeg hadde. Jeg prøvde spurter, ta runder og brukte opp hva jeg hadde.

Det holdt til en 15. plass. Jeg vet jeg gjorde noen feil underveis, og at 2/4 løp ikke var optimale.

Det positive er at det hvert fall er oppgaver, konkrete oppgaver jeg kan jobbe videre med. Og da er alt mulig!

Lørdag 19. oktober

Poengløp – finalen!

Poengløpet var det løpet som ga meg mitt beste resultat – nr. 10!

Jeg fikk noen gode spurter underveis, som ga meg litt poeng. Jeg gjorde hva jeg kunne underveis, og jeg vet jeg tok noen beslutninger som ikke var optimale.

Alt i alt har det vært et utrolig hardt EM – noe som er en selvfølge nå som OL er rett rundt hjørnet.

Nå venter en lengre reise med verdenscup – noe jeg som alltid ser frem til (som allerede starter i neste uke!)

Tidenes verste reise!                                                                        (Oppdatert 08.09.2019)

En litt annerledes tur enn forventet. Jeg hadde gledet meg og sett mye frem til å komme tilbake til Praha, da jeg hadde gode minner og opplevelser derifra fra min forrige tur i juli.

Løpet er et CL2 og jeg skulle delta i omnium, sprint og keirin de 3 neste dagene.

Nedturen startet allerede på flyplassen. Etter 1 times forsinkelse får vi (jeg og Kenneth) vite av flyet vårt er blitt kansellert, da Menzies, som håndterer bagasjen har bestemt seg for å streike.

Det er selvfølgelig ikke bare vårt fly som er berørt, men alle SAS-flyvninger. Noe som selvfølgelig fører til kaos uten like. Etter over 1 time i kø for å få hjelp av SAS, blir vi ombooket til et fly som skal gå 8 timer senere enn vårt opprinnelige fly. Vi blir forsikret om at bagasjen kommer med, da det ser ut til at streiken er ved å være over og det er god til vi skal fly.

Optimistiske tar vi en tur til loungen og venter tålmodig i 8 timer. Med flere forsinkelser og bytting av gate, kommer vi omsider om bord og flyvertinnene forsikrer oss fortsatt om at all vår bagasje har kommet med.

Det stemmer dessverre ikke. Da vi ankommer til bagasjen, er det ingen av passasjerene som har blitt ombooket som har fått deres bagasje. Mer venting for å lage en rapport om forsinket bagasje.

Igjen prøver vi å se lyst på det, da Menzies i Tsjekkia forteller at bagasjen vår har blitt ombooket til et fly som lander kl. 10.30 i morgen tidlig, og de vil komme ut med syklene umiddelbart deretter. Noe som betyr at jeg kan være heldig å få min egen sykkel til hvert fall noen av disiplinene i omnium!

Vi blir kjørt direkte til hotellet, kommer oss i seng ved midnatt og må opp kl. 7 dagen etter.

6. juli

Dagen for omnium. Ivrig sjekker jeg status på vår bagasje og flyet det skal komme med. Ingen sporing på vår bagasje, men jeg er stadig optimistisk. Vi kommer ut på banen, og får låne en aluminiumssykkel av Kovo Praha og hjul av det ungarske landslaget. Det er ikke optimalt, men det fungerer. Hjelm, sko, tempodrakt, sportsBH og sokker har jeg heldigvis pakket i håndbagasjen, så det har jeg. Dog har jeg ikke noe varmt tøy, og da det kun er 12 grader er det litt vel kaldt (banen er en utendørsbane).  Heller ikke Kenneth har noe annet enn shorts og t-skjorte. Heldig som vi er, får vi låne litt ekstra klær så vi kan holde varmen. Banemiljøet er fantastisk på den måten! Her kommer vi uten noen ting, og får lov til å låne alt. Det er virkelig et helt spesielt og deilig miljø å være en del av!

Til tross for all hjelpen og imøtekommenheten er det vanskelig å prestere optimalt. Sykkelen er bløt (da det kun er en nybegynnersykkel), hjulene er litt skjeve og med slør i, setet kan jeg ikke sitte på (selv kan jeg kun bruke ISM Adamo sine seter ellers får jeg smerter i underlivet), styret er for bredt så hver gang jeg reiser meg opp, slår jeg håndleddet i styret (noe som har ført til 2 store blåmerker på begge underarmene), samt at giringen ikke passer meg. Jeg prøver virkelig å få tråkket igjennom og jeg gir det jeg har. Det var hardt mentalt å bli slått av ryttere jeg normalt selv slår, og plutselig ikke klare å være med spurtene. Men jeg hadde ikke nubbesjans. Til tross for dette ender jeg på en 4. plass totalt i omnium. Resultatet er fint nok i seg selv, og som det ser ut nå er jeg 99 % sikret en plass i verdenscuppen. Men jeg hadde kommet for å vinne. Og jeg hadde gledet meg så utrolig mye. Så skuffelsen var stor. Det betyr enormt mye å ha sitt eget tilpasset utstyr. Og jeg gleder meg bare å få tilbake min egen Fuji.

Toppen av det hele, var at poenggivningen til omnium ikke fulgte UCI-reglene. Det er ikke noe jeg har tenkt å gå nærmere inn på, men etter ½ times diskusjon med dommerne midt under løpet, fikk vi trumpet igjennom vårt syn og holdning på det, og de endret på det.

Etter omnium bestemte vi oss for at det ikke er noe poeng å bli lengre i Tsjekkia, og klarte å få et fly hjem tidlig om søndagen (i stedet for mandag som var den opprinnelige planen). Resten av fredag besto av shopping (da vi manglet tannbørste, tannkrem, ladere, klær ect) og telefonoppkall til SAS og Menzies (som ter en utrolig dårlig service).

 7.-8. juli

Dagen som skulle ha blitt brukt på sykkel og konkurranse, ble til en planleggingsdag. Vi fikk planlagt resten av sesongen i forhold til verdenscuppen og sett på alt det praktiske rundt det.

Etter en god lunsj om ettermiddagen får jeg det utrolig dårlig. Hva det er, ander jeg ikke, kanskje matforgiftning eller omgangssyke. Jeg blir sinnsykt kvalm, har vondt i magen og fryser. Normalt er jeg nesten aldri dårlig og jeg kaster aldri opp. Men fra kl. 19 til kl. 2 om natten har jeg 4 gode omganger, og på det tidspunktet aner jeg ikke hvordan jeg skal klare å komme meg hjem.

Vi skulle nemlig fly med Ryanair kl. 6:40, og hadde bestilt taxi kl. 4.30.

Heldigvis hjelper det å få tømt magen og få opp det jeg ikke hadde godt av. Og jeg overlever både taxi-turen og flyturen tilbake til København.

Vel fremme i Københavns lufthavn ser vi våre 2 alminnelige kofferter kjøre rundt. Vi møter en vennlig medarbeider som gir oss koffertene våre og ser etter syklene. Dessverre har syklene blitt sendt til Praha, og nå krysser jeg bare fingrene for at de snart kommer hjem til meg igjen!

Resten av dagen blir brukt på å komme meg over sykdom, og deretter er det forberedelser mot EM som er om 6 uker! Og innimellom der skal jeg en tur til Odense for å delta i Nordiske Mesterskap.

Ny lærdom, flere poeng og flere pall-plasser!                                         (Oppdatert 11.08.19)

Poengsamlingen til verdenscupp’en fortsetter, og denne gangen gikk turen til Cottbus i Tyskland, 9-10. august.

For første gang noensinne i min historie var vi to norske kvinner til start; meg selv og junioren Nora Tveit.

Fredag 9. august – Scratch og poengløp

Fredagen startet vi med scratch – 25 runder på en utendørs betongbane. Det var godt over 20 damer til start, med storfavoritt Laura Kenny (4x dobbelt olympisk mester og flere ganger verdensmester) til start med hennes lagvenninne Eleanor Dickinson, samt de 3 beste tyskerne.

Løpet ble et hardt og taktisk løp, hvor flere ryttere prøvde å komme i brudd. Ingen lykkes, og det hele endte med en fellesspurt. Jeg ble «tvunget» frem i front med 2 runder igjen til mål, og starter en lang og progressiv spurt. Med én runde igjen til mål, åpner jeg spurten samtidig som Eleanor Dickinson sykler lead-out for Laura Kenny. Jeg kommer med på hjul av dem, kommer meg forbi Eleanor, men blir akkurat slått av mester Kenny. Ender på en fantastisk 2. plass, og er veldig fornøyd med innsats, resultat og at jeg kunne være med å kampen om 1. plassen helt frem til den siste lille millimeteren.

En time senere samme dag er det 60 runder poengløp med 10 spurter. Løpet starter noe avventende, med at 5 ryttere kommer av sted uten både meg og storfavorittene; britene. Jeg ønsker ikke å ta initiativ, da jeg vet at alle sitter på mitt hjul og ønsker å slå meg. Derfor kommer de 5 rytterne rundt. Idet de kommer opp til feltet, stikker Laura Kenny av gårde, og får med seg både meg og hennes lagvenninne, Eleanor. Vi får et godt samarbeid underveis, og klarer å ta en runde på feltet.

Dog er jeg noe trett etter scratch og noe ufokusert, og mister derfor pallplassen med noen få poeng, og ender på en fin 5.plass. Tatt omstendighetene i betraktning, er jeg fornøyd med min 5. plass, hvor løpet blir vunnet av outsideren Ukraina, med britene på som nr. 2 og 3.

Lørdag 10. august – omnium

Omnium ble avviklet på under 5 timer, med start om sen ettermiddag.

Scratch

Scratch-løpet startet noe avventende, hvor det ble satt høy fart på, uten at noen kunne komme av gårde. Når det er ca. 10-8 runder igjen, stikker Ukraina, og jeg kommer med på hjul sammen med Nora som sitter klistret på mitt hjul. Jeg hjelper Ukraina med å ta noen gode føringer, og vi får avstand fra feltet. Dog er jeg uheldig og får en sivende punktering når vi mangler 6 runder til mål – det mest kritiske tidspunktet! Bakhjulet blir heldigvis ikke helt flatt, og mister bare litt og litt luft. Dette fører til at jeg faller tilbake til feltet i panikk om hva jeg skal. Reglen er at når det er 1000 meter igjen til mål (3-4 runder ca.) får man ikke lov til å komme med i løpet dersom man har en defekt. Og da mitt hjul ikke er flatt, bestemmer jeg meg for å fortsette. Ukraina lager et nytt angrep, og jeg kommer av gårde med Spania på hjul. Vi får igjen et godt hull på feltet, og jeg bestemmer meg for å gi den full skrue – da jeg helle må skynde meg i mål før hjulet er flatt. Med 2 runder igjen til mål øker jeg, og setter for alvor spurten inn med 1 runde igjen. Mine 2 følgere (Ukraina og Spania) blir satt, dog kommer Laura Kenny med forrykende fart på, og jeg blir akkurat slått på streken (med et noe flatt hjul).  Det var uansett en god start å bli nr. 2 i scratch!

Tempo

Neste løp er tempo – som blir en hard affære! Da første poeng skal utdeles sitter jeg i anden posisjon, bak Ukraina. Laura Kenny kommer flyvende forbi, og jeg setter jakten inn for å komme opp til henne. Hun får et bra hull ned til meg, hvor Eleanor kommer fort opp til meg, hvor vi får et enda større hull ned til feltet. Jeg og Eleanor jakter Laura, og klarer etter hvert å innhente henne. Vi får til et fint samarbeid, hvor det igjen blir meg mot britene. Vi fordeler poengene litt underveis mellom oss alle 3, og klarer å ta feltet med en runde. Dog har jeg mistet tellingen på hvem som har flest poeng av meg og Eleanor (Laura fikk klart flest poeng), og selv om jeg vinner siste spurt, ender jeg på en veldig fin 3. plass i tempo.

Eliminasjon

Samlet ligger jeg på delt 2. plass med Eleanor etter 2/4 løp. Jeg er klar til fight, men likevel noe ufokusert og lager mange små dumme feil underveis. Det blir jeg straffet hardt på, og ryker «allerede» ut som nr. 7. Litt sur og skuffet, men heldigvis er pallen stadig innenfor rekkevidde.

Samlet stilling er derfor Laura som nr. 1, Eleanor som nr. 2 og jeg som nr. 3

Poengløpet

Poengløpet var et utrolig nervepirrende, totalt ukontrollert løp. Jeg visste jeg skulle forsvare min 3. plass og kjempe om 2. plassen. Jeg vet jeg skal ha poeng, men samtidig passe på både tyskerne som jakter meg og britene som vil forsvare seg fra meg. Altså har jeg mye å se til og mange å passe på.

Jeg er veldig aktiv i starten og får en del spurtpoeng underveis. Dog er det flere ryttere som får tatt en omgang, uten at jeg har helt kontroll på hvem det er og hvor mange poeng de får underveis. Altså noe panisk og utrolig redd for å miste min pallplass. Dog ser britene ut til å ha kontroll, og tyskerne gjør ikke sitt for å stoppe de andre. Og jeg blir nødt til å stole på mine instinkter og håpe at min plass ikke er i faresone. Jeg vet at siste spurt blir avgjørende, og noe panisk starter jeg spurten fra front og gir alt hva jeg har – og håper det holder. Jeg kommer inn som nr. 2 i siste spurt – nok til å kapre 3. plassen sammenlagt.

Kan ikke være annet en storfornøyd med min innsats og prestasjon!

Alt-i-alt har det vært en fantastisk tur til Cottbus, hvor jeg får høstet nye erfaringer, viktige poeng til verdenscuppen og noen fantastiske pallplasseringer!